Her satser de på helsenorsk - lærer både helsefag og norsk samtidig

11 minoritetsspråklige lærlinger har startet læretiden, og tre nye kommer i løpet av høsten. Målet er 40 lærlinger innen prosjektperioden fra høsten 2023 til 2027, forklarer Ingar Løkkeberg Jansen, faglig leder. Lærlingene får ekstra opplæring, med skoledager og veiledning i praksis.

– Det hele startet med en henvendelse fra fylkeskommunen i fjor, sier han. 

"Hvordan kan vi utvikle språket til minoritetsspråklige lærlinger? "

Tre kommuner, Fredrikstad, Lørenskog og Drammen ble valgt ut til å være med på prosjektet i helsenorsk. Det hele er et samarbeid mellom fylkeskommune, KS og Udir. 

De tre kommunene som ble valgt ut har alle mange minoritetsspråklige med språkutfordringer. Målet er rett og slett å se på hvilke tiltak som virker best inn mot målgruppa, og som Udir kan bruke som pedagogisk måte for språkopplæring av lærlinger i framtida. 

De tre kommunene har forskjellige opplegg og det blir interessant å se hvem som gjør det best, forteller Jansen og legger til at Fredrikstad ble tildelt 8, 3 millioner til dette prosjektet som skal gå over fire år. 

Pengene skal altså gå til språkopplæring i helsenorsk, med ekstra skoledager og veiledning i praksis. Podium jobb og karrieresenter ble valgt som kursholder.

I nitten uker har lærlingene gått på kurs der, nå er det kommunen selv som følger opp med veiledning én dag i uka.

 Trives i helsesektoren

– Det skriftlige er det vanskeligste, men veilederne våre er flinke til å forklare. Jeg trives godt på Østsiden sykehjem etter ett år som lærling. Det er hyggelig å være sammen med eldre; de lærer oss masse, sier Kanchada fra Thailand. 

Hun kom til Norge for flere år siden og har fullført videregående skole her. Dalia fra Jordan kom på familiegjenforening for syv år siden, og var da utdannet spesialpedagog.

– Jeg har mye erfaring med pasienter med ulike syndromer fra hjemlandet mitt. En tid var jeg i hjemmesykepleien, før jeg begynte her som lærling. Jeg tror at jeg kommer til å bli i helsektoren, jeg føler jeg at jeg lærer mye. Og kanskje kommer jeg i framtida til å ta en høyere helsefaglig utdanning, forteller hun.

Pream fra Nepal er helt fersk som lærling, og har ingen erfaring fra sektoren. Videregående opplæring ble fullført i Finnmark, og det var der han ble motivert til å ville jobbe i helsesektoren. Han tror helt sikkert at han kommer til å jobbe på sykehjem når han har fått fagbrevet om to år. For det handler om å gi omsorg og det liker han veldig godt.

 Vil skape kompetente veiledere

Prosjektleder Mariann Hovda i Fredrikstad kommune poengterer at det er første gangen at kommunen setter i gang med et slikt prosjekt. Og hun legger ikke skjul på at det er et krevende opplegg de minoritetsspråklige er i gang med.

– Etter at lærlingene var ferdig med opplæringen hos Podium, er det kommunen som nå følger opp med undervisning en dag i uka hos meg. Veilederne kommer også til meg, de kommer én dag i måneden for å lære å lære bort. Men også for å dele også erfaringer og tips, forteller Hovda,  som bruker all sin tid på nybrottsprosjekt.

– Vi har normalt én veileder per lærling, mens noen veiledere også har to lærlinger. Forarbeidet vi gjorde var veldig viktig, og vi føler nå at alt er satt i system og at metodene vi bruker har blitt bedre. 

Veilederne er viktige

– Vi kom veldig tidlig i gang med dette prosjektet, og alt har fungert overraskende bra, tilføyer Jansen. 

– Det har også vært viktig å ha fokus på veilederne, ikke bare lærlingene. De som skal bli lærlinger må ha fullført vg2 først. Deretter intervjuer vi dem for å vurdere motivasjon, egnethet og hvor de passer best. Referanser blir også sjekket, sier Hovda.

Hun sier at de i prosjektet tidlig ble enige om at de trenger dedikerte lærlinger.

– Vi trenger lærlinger som vi forventer er raskt oppe i faget, som blir fort selvgående og er raske med tanke på verdiskaping. Så langt er det ingen som har sluttet. Målet vårt er jo selvsagt at de blir faglig sterke og at de blir værende i kommunen, avslutter hun.

 Årets lærebedrift i 2022

Fredrikstad kommune har vanligvis i snitt 170 lærlingekontrakter til enhver tid og er landets femte største lærebedrift. Akkurat nå er det 135 lærekontrakter i kommunen, av dem har 35 alternative løp. For to år siden var det 81 som avla fagprøven og alle besto. 

I fjor fikk kommunen en pris for årets lærebedrift året før, i konkurranse med hele tusen andre lærebedrifter i det som var Viken fylkeskommune. Hva er så hemmeligheten bak suksessen?

– Vi er framoverlente, gode på kvalitet og opplæring, vi har tett oppfølging, gode til å se alternativer, pluss at vi er gode til å se alternative inntak av lærlinger slik som dette prosjektet. Og vi har også veldig god erfaring og resultater med Menn i helse, forklarer Ingar Løkkeberg Jansen.

Sanna har Downs syndrom: Drømmen er å bli helsefagarbeider