Lærerne er mer positive til å droppe karakterer enn elevene

– Vi har hele tiden i tankene at måten vi jobber på skal være læringsfremmende. Det å bare gi elevene et tall fremmer ikke læring. Alle elever, uansett hvordan de ligger an, skal ha noe å strekke seg etter. Da kreves det konkrete tilbakemeldinger på hvordan hver elev skal nå sine faglige mål, sier Helle Solberg.

Hun er avdelingsleder ved Elvebakken videregående skole i Oslo, en av flere skoler i Norge som de siste årene har innført såkalt karakterdempet hverdag. Det betyr at karakterer på innleveringer og prøver i løpet av året, erstattes med vurderingssamtaler og tilbakemeldinger til elevene. Til halvårsvurderingen får derimot elevene fremdeles karakterer, det er skolene pålagt å gi.

Nå har forskere ved NTNU snakket med både lærere og elever i videregående skole om deres erfaringer. 

Professorene Henning Fjørtoft og Lise Vikan Sandvika har ledet arbeidet, som inngår i forskningsprosjektet  «Going gradeless in upper secondary school.». I januar la de frem sin rapport.  Og den viser at lærerne er mer positive til å droppe noen av karakterene enn elevene er.

Det overrasker Helle Solberg.

Hun tror det kan ha en sammenheng med at det tar tid å legge om til en karakterdempet vurderingsform og forankre den godt hos alle parter.

–Da jeg underviste i engelsk, før vi begynte med karakterdemping, tenkte jeg ofte på at karakteren i engelsk ikke forteller eleven noe om hva de skal ta tak i og utvikle. Er det grammatikk, ordforråd eller innhold? Vi lærere ønsker at eleven skal få den beskjeden, og da må ikke karakteren stå i veien. Da kan karakteren være demotiverende. Karakter på et enkeltprodukt, for eksempel en tekst eller en muntlig framføring, er ikke særlig presist som tilbakemelding, sier Solberg.

I undersøkelsen svarer 8 av 10 lærere at de føler seg trygge på hvordan de kan vurdere elevene uten karakterer. 

Omtrent halvparten, 47 %, opplever at karakterdempet vurderingspraksis i stor grad også gjenspeiler deres pedagogiske prinsipper og verdier, mens 35 % opplever dette i noen grad.

40 prosent av lærerne mener dessuten at også elevene er positive til en hverdag uten så mange karakterer. Men her bommer de. Bare 21 prosent av elevene svarer at de er det. 

Usikkerhet

Svarene fra elevene viser generelt et sprik i meningene om karakterdempet skole. Mens noen trives godt med denne ordningen, er det andre elever som sier de opplever usikkerhet og bekymring, samt at de blir lite involvert i vurderingsprosessen. 

Hele 7 av 10 elever svarer at de i noen (39 %)  eller stor (35 %) grad er usikre på hvilken karakter de vil få til halvårsvurderingen. 

«Jeg vet ikke om jeg får en femmer eller treer i standpunktkarakter, fordi tilbakemeldingene ikke er gode nok til å gi oss en oversikt», sier en elev i undersøkelsen. 

«Selv om tilbakemeldingene er lange og gjennomtenkte, sier det meg veldig lite om hvilken karakter jeg får etter et halvår. Det sier noe om hva jeg gjør bra, og hva jeg må jobbe videre med, men det er umulig for meg som elev å knytte denne tilbakemeldingen opp til en karakter», sier en annen. 

Motiveres av karakterer

Elever har også delte meninger om hva karakterdemping betyr for motivasjonen deres for skolearbeidet. 

• Halvparten av elevene er uenige i påstanden «tilbakemeldinger uten karakterer er mer motiverende». 
• Et flertall av elevene svarer at de blir mindre faglig motivert i perioder der karakterer ikke brukes. 
• Et flertall oppgir også at karakterer en motivasjonsfaktor og et konkret mål å jobbe mot.

– Funnene viser viktigheten av dialog og samarbeid mellom lærere og elever for å utvikle vurderingspraksisen med karakterdempet hverdag. Å støtte lærere gjennom opplæring, ressurser og samarbeid vil være avgjørende for å gjennomføre karakterdempet vurderingspraksis på en god måte, skriver forskerne.

De mener at lærerne må forstå elevenes opplevelser og perspektiver for å kunne tilpasse vurderingspraksis til deres behov og forventninger.

Mer tid er essensielt

På spørsmål om hva som skal til for å lykkes med karakterdemping, svarer en lærer: «Mer tid er essensielt. De fleste av mine elever har komprimert løp, og tid er derfor mangelvare» og «Jeg opplevde at karakterdempet vurdering tok mye lengre tid enn vurdering med karakter, men uten at det ble tilrettelagt for dette.» Samtidig svarer 23 % av lærerne at de i liten (20 %) eller ingen grad (3%) tror at de får mer arbeid i forbindelse med karakterdemping. 

Hele 57 prosent av lærerne har liten tro på at karakterdempet vurderingspraksis vil gi mer tid til planlegging. På den andre siden svarer 38 % at de i noen (25 %) eller stor (13 %) grad tror at karakterdempet vurdering vil gi dem mer tid til planlegging.

Flesteparten av lærerne svarer at de blir både inspirert og engasjert av kolleger som praktiserer karakterdempet vurdering, og har i noen eller stor grad diskutert denne praksisen med kollegene. Det tyder på at samarbeid i kollegiet er en viktig faktor i utviklingen av vurderingspraksis.

Svært mange lærere synes det er et betydelig karakterpress blant elevene. Det samsvarer med andre funn, blant annet i en Rambøll-rapport fra 2020. NTNU-forskerne viser til at det er behov for mer kunnskap om standpunktvurderingspraksiser i norsk skole, om hvordan lærere kan utøve faglig skjønn i vurderingssammenheng, og om hvordan kvaliteten på vurderingen kan sikres uten at profesjonens handlingsrom og autonomi svekkes.

Sju råd til skolene: 

Forskerne ved NTNU lister opp sju råd til skoler som ønsker å teste ut karakterdempet hverdag: 

Skoler bør ha en differensiert tilnærming til karakterdemping. Lærere bør ikke dempe karakterene i like stor grad. Det bør heller åpnes for å blande karakterbasert og karakterdempet vurdering.

God dialog mellom lærere og elever og elevinvolvering trengs for å bygge en felles forståelse av vurderingspraksis. Det kan bidra til å skape et mer inkluderende og demokratisk læringsmiljø der elevene føler seg hørt og respektert.

Skoler bør vektlegge motivasjon. Karakterer kan være en sterk motivasjonsfaktor for mange elever. Derfor bør skoler kombinere karaktervurdering og karakterdemping. Samtidig vil en betydelig andel elever tjene på karakterdemping, fordi det kan redusere uønsket stress og konkurranse mellom elevene.

Konstruktive tilbakemeldinger. Mange elever føler seg usikre på karakteren de har i vente på halvårsvurderingen. Lærere bør derfor gi tydelige og konstruktive tilbakemeldinger. Elevene må hjelpes til å forstå egen fremgang og hva som kreves for å forbedre karakterene.

Styrking av lærernes kompetanse. Lærere har behov for kompetanse i hvordan gi tilbakemeldinger, og hvordan vurdere elevenes prestasjoner, i en karakterdempet sammenheng. Lærere trenger også kompetanse på å dokumentere måloppnåelse uten karakterer.

Karakterdemping krever støtte fra skoleledelse og samarbeid mellom lærere: Det kan inkludere tid til felles planlegging, deling av beste praksis, og støtte fra kollegaer.

Karakterdemping krever en analytisk holdning til lokale utfordringer. Lærere og skoleledelse bør sikre klarhet i målene og hensikten med karakterdemping. Det vil bidra til å minimere forvirring og usikkerhet blant lærere og elever. Tydelig kommunikasjon om hvordan karakterdemping passer inn i vurderingssystemet, kan også bidra til å bygge tillit og forståelse.