Høyre vurderer nye krav til rådgiverne i ungdomsskolen

– Det er heldigvis mye som går i riktig retning i norsk skole, men målet er at enda flere skal gjennomføre videregående skole, sier Høyres Jan Tore Sanner.

Da spiller ungdomsskolen en nøkkelrolle, mener den tidligere kunnskapsministeren. Og selv om Stortinget har vedtatt at det skal komme en ungdomsskolereform, så er han litt utålmodig.

– Stortinget sa ja til vårt representantforslag om en reform i ungdomsskolen og regjeringen har varslet at de er i gang med arbeidet, men de kommer først med en stortingsmelding i 2023 eller 2024. Vi har ikke tid til å vente på det, sier Sanner.

– Nå starter vi vårt eget arbeid som et bidrag til hva fremtidens ungdomsskole skal være. Rapporten legger vi frem til høsten.

– Er du misfornøyd med hvordan regjeringen har lagt opp arbeidet med reformen?

– Vi hadde ønsket et partssammensatt utvalg. Det sa regjeringen nei til og styrer nå prosessen fra departementet. Da bidrar vi på andre måter.

Les også: Elever, skoleledere og foreldre vil ha ungdomsskolereform, KS er lunkne

Dalende motivasjon

Torsdag hadde derfor Høyre invitert fagfolk og forskere til å gi dem innsikt i et utvalg av relevante temaer. På den digitale talerlisten stod blant andre Oddrun Samdal, professor ved Institutt for helse, miljø og likeverd ved UiB, Lars Edvin Bru, professor ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger og Per Egil Mjaavatn, forsker ved NTNU.

Øivind (14) kjeder seg på ungdomsskolen. Det er han ikke alene om.

De tre tok for seg helse og trivsel blant barn og unge, sosiale relasjoner, fallende motivasjon i ungdomsskolen og utfordringene ved overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole.

– Alt for mange elever i ungdomsskolen opplever at undervisningen ikke er relevant nok, variert nok eller tilpasset dem. Jeg mener de nye læreplanene er et godt svar på dette, men da er det viktig at handlingsrommet som ligger der brukes, og at lærerne har det som skal til for at de skal kunne bruke det, sier Jan Tore Sanner.

Les også: Forskere støtter ungdomsskolereform: – Kjedsomhet er et økende fenomen i norsk skole

Kompetanseheving for lærere

– Flere av fagfolkene peker også på elevenes relasjoner til lærerne, deres opplevelse av hvordan de følges opp og hvilken oppmerksomhet læreren gir dem. Trengs det kompetansetiltak for lærerne på ungdomstrinnet?

– Det er viktig at vi viderefører arbeidet med kompetanseløft for lærerne, også i ungdomsskolen. Og ekstra viktig at tidlig innsats også er en arbeidsform der.

– Lærerne selv har etterlyst muligheter til videreutdanning innen klasseledelse, men da dere satt i regjering prioriterte dere hardt etterutdanning i matte, engelsk og norsk. Vil du lytte til lærerne nå?

– Høyre i regjering prioriterte i første omgang å gi flest mulig lærere tilbud om videreutdanning i matte, norsk og engelsk slik at alle kunne nå kompetansemålene, men vi ga rekordmange lærere videreutdanning innenfor et bredt spekter av fag. Jeg mener det er på tide å vurdere tilbud innen klasseledelse. Det er en viktig kompetanse. Det hadde vært en naturlig del av en lærerspesialistordning. Men denne har også den nye regjeringen reversert.

Vardheia ungdomsskole er bygget som en yrkesfaglig skole med verksteder, storkjøkken og restaurant

Vil se nærmere på rådgiverne

Et annet tema under torsdagens seanse var rådgivningstjenesten.

Per Egil Mjaavatn, forsker ved NTNU pekte på funn de publiserte i rapporten "Det er veldig sånn at det er et valg for livet" i 2018. I prosjektet fulgte de 1025 ungdommer fra 10. klasse ved 11 ungdomsskoler over i videregående skole. De spurte elevene hvor godt informert de var før de gjorde sine valg av utdanningsprogram, hvem som påvirket dem og hvor godt fornøyd de var med valget de hadde tatt.

I rapporten kommer det frem at 77,7 prosent av elevene mente de hadde fått nok informasjon til å kunne velge linje i videregående. Men bare 37,1 prosent hadde fått individuell veiledning. De svarte også at lærere og rådgivere i liten grad påvirket valgene deres. Og forskerne konkluderte med at fag som utdanningsvalg og veiledningsteknikk i ungdomsskolen ikke ser ut til å nå godt nok frem til de unge.

Sanner mener rådgivningstjenesten er noe de må se nærmere på i reformarbeidet.

– Vi må se på både kompetansen til rådgiverne og hvilke krav som stilles til oppfølgingen av den enkelte elev. Rådgivningstjenestene er viktig for at elevene skal ta riktige valg, og på den måten ha best mulige forutsetninger for å fullføre videregående skole, sier Sanner.

– Se til Oslo

Tilstede torsdag var også Kjersti Holm Johansen, karriereveileder, Utdanningsetaten i Oslo. Hun snakket varm om karriereenheten i Oslo og samarbeidet man har fått på plass mellom rådgiverne i ungdomsskolene og videregående skoler i Oslo.

Karriereenheten tilbyr blant annet veiledning og kompetanseutvikling av rådgivere, lærere og ansatte i PPT i Oslo, de koordinerer samarbeid mellom skolene og står for tiltak som skal bidra til at elevene gjør kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. De tilbyr også forsterket veiledning av enkeltelever på ungdomsstrinnet.

Det bet Sanner seg merke i.

– Prosjektet i Oslo er svært interessant. Det bør være til inspirasjon for flere.