Foto: Paal Svendsen
Høyres landsmøte avviser mobilforbud i skolen
Et forslag om å innføre mobilforbud på skolen ble nedstemt på Høyres landsmøte med stort flertall. Men dette kommer før eller siden, mener tilhengerne.
– Jeg tror denne debatten bare er i startfasen. På sikt kommer det ganske stramme regler for dette både nasjonalt og internasjonalt. Jeg sitter egentlig bare og venter på at stadig flere delstater i USA og at EU kommer til å stramme inn kraftig, sier stortingsrepresentant Peter C. Frølich.
– Helseutfordringene knyttet til dette så store at det ikke går an å ignorere fra politisk hold, mener han.
Frølich leder resolusjonskomiteen på landsmøtet og ønsket at Høyre skulle vedta «mobilfri skole». Uttalelsen påpekte blant annet at skjermbruk og sosiale medier fører til psykisk uhelse, svekket konsentrasjonsevne og dårligere leseferdigheter.
Men etter heftig debatt ble hele uttalelsen Frølich ville ha, nedstemt.
Tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner var blant dem som slo ned på forslaget fra talerstolen. Han påpekte at det ifølge Høyres program er rektor som skal ta beslutningen om mobilforbud på skolen.
– Det er en diskusjon rundt kjøkkenbordet, på lærerværelset, i klasserommet og på foreldremøtene. La diskusjonen være der, sa han fra talerstolen.
Sanner mener uttalelsen ikke dreide seg om ja eller nei til mobiltelefon, men om «ansvarliggjøring eller umyndiggjøring av skoler og foreldre».
Unge Høyre har også gått kraftig ut mot uttalelsen, og en rekke delegater var opptatt av at problemet må løses lokalt, ikke med nasjonale lover vedtatt i Stortinget.
205 delegater stemte til slutt for å stryke punktet om mobilfri skole fra uttalelsen, blant dem partileder Erna Solberg. 99 ønsket å beholde den. Like etter ble altså hele uttalelsen nedstemt.
16-årsgrense i sosiale medier?
Forslaget fra resolusjonskomiteen, som er ledet av Peter C. Frølich, inneholdt flere kontroversielle tiltak, blant annet å heve aldersgrensen for sosiale medier til 15 eller 16 år. Akkurat dette forslaget ble etter hvert trukket.
Et mindretall i komiteen ønsket dessuten å regulere mobilbruk også i videregående skole.
Debatten tydet på at forslagene for mange brøt med grunnleggende ideologiske overbevisninger om hvor langt statens ansvar strekker seg og skal gripe inn i foreldrenes og lærernes ansvar for å ta vare på barna.