«Vold og trusler» fra 5-åringer?

I en nylig publisert artikkel forteller Utdanningsnytt at det hittil i år har kommet inn 1796 meldinger om vold og trusler i Bergensskolen. Utdanningsnytt vinkler på det store antallet hendelser, og på at dette utgjør en fare for lærernes arbeidsmiljø.

Litt lenger ned i artikkelen kommer imidlertid en opplysning som setter Utdanningsnytts vinkling i et helt annet lys: «Andelen hendelser er størst blant de yngste elevene.»

De yngste elevene i skolen er 5 år gamle. Er det dette Utdanningsnytt viser til med ‘vold og trusler’? Står arbeidsmiljøet i fare på grunn av en voldsbølge blant 5-, 6- og 7- åringer?

Manipulerende kontekst

Jeg har vært utsatt for «vold og trusler» fra 5- åringer og 7-åringer, både på jobb og privat. For meg var dette ikke traumatisk og jeg følte ikke at mitt arbeidsmiljø eller hjemmemiljø var truet av dette.

Jeg skal imidlertid ikke påstå at min erfaring må være gyldig for alle, at ikke andre har rett til å føle seg krenket av «vold og trusler» fra 5- og 7-åringer. Problemet er den spekulative måten Utdanningsnytt bruker disse opplysningene på.

Avsnittet De yngste er mest voldelige avsluttes med at hovedverneombud Jenny Rømo uttaler:

«Tenk deg at du har vært utsatt for en voldshendelse fra en elev, det er ikke første gangen og det kan skje igjen. Neste dag skal du inn i det klasserommet igjen, og neste dag og neste dag. Det kan være en voldsom belastning på den det gjelder. Folk blir syke av å stå i sånne situasjoner og kommer kanskje aldri tilbake i jobb igjen.»

Deretter kommer en ny paragraf, med overskriften ‘Drept på jobb’, noe som viser til drapet på en NAV-ansatt i 2021. Dette avsnittet etterfølges igjen av et avsnitt som begynner med å omtale hendelser på Stovner videregående skole i Oslo som fant sted for 5 år siden.

Der, får vi høre, var det slåsskamper mellom elevene som førte til at det ble tilkalt tre politi-patruljer på en gang. Elever truet hverandre med øks og brekkjern.

Utdanningsnytt plukker altså ut ekstreme voldshendelser som ikke har noen verdens ting å gjøre med Bergensskolen, og bruker dette som kontekst for å skrive om «vold og trusler» begått av 5-, 6- og 7-åringer i Bergensskolen. Skal dette være seriøst? Er dette journalistikk?

Hva er det egentlige problemet?

Bergensavisen, BA, har fulgt opp Utdanningsnytts «avsløring», men heldigvis på en mer etterrettelig måte. Også BA har snakket med hovedverneombud Jenny Rømo. Som hun gjorde i intervjuet med Utdanningsnytt, presenterer hun saken som om den handler om at det kan bli aktuelt å stenge skoler med mye «vold».

Heldigvis er det også noen voksne hjemme i Bergen kommune. BA har i tillegg intervjuet det andre hovedverneombudet, Bård Husby:

«Han forteller at det som går igjen i avviksmeldingene, er barn som strever på skolen.
– De har vanskelig for å uttrykke sin frustrasjon på andre måter enn gjennom slag, spark, kloring, skriking og trusler, sier han til BA.»

Deretter forklarer Husby hva som har forårsaket problemet. «Dette er barn som trenger stabilitet og trygg oppfølging av voksne, men skolene har gjerne ikke forutsetninger verken økonomisk eller organisatorisk til å gi dem dette. Om skolen finner det nødvendig med assistent, må de som regel dekke det over ordinært budsjett.»

Denne forståelsen av problemet er overhodet ikke til stede i Utdanningsnytts artikkel om «vold og trusler» i Bergensskolen. På tross av opplysningene om at dette i hovedsak dreide seg om veldig små barn. Hvorfor ikke?

Hvorfor valgte Utdanningsnytt å sette småbarns fortvilte slag og «trusler» i sammenheng med drap og alvorlig gjengkriminalitet i stedet for å forklare hva problemet virkelig er: Mange av de minste skolebarna får ikke det skoletilbudet de har krav på.