Få lærere kommer rett fra russefeiringen

Debatt: Lærerorganisasjonene må være villige til å akseptere at lærere med «annen pedagogisk utdanning» er viktige for skolen og elevene.

Publisert

I to artikler publisert på VG nett, den ene også på Utdanningsnytt, skapes det et inntrykk av at det i norsk skole er et stort innslag av lærere som kommer rett fra russefeiringen.

I et innlegg med overskriften «Derfor angår lærerstreiken oss alle» skriver lederne i Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet 25. august: «I dag gjennomføres rundt 20 prosent av timene i norsk skole av en person uten fullført lærerutdanning.» Dette er i seg selv en tvilsom påstand, siden ca. halvparten av dem som sies å være uten fullført lærerutdanning, står oppført med «annen pedagogisk utdanning». Og når det så heter «… vi har ikke lenger råd til at ungdommer fra fjorårets russekull brukes som kontaktlærere for klasser i lange perioder av gangen», får man lett et inntrykk at alle de 20 prosentene var russ i fjor.

Lærer Gunnulv Hellesylt skriver 1. september i innlegget «Verdens beste jobb»: «Tenk deg at 17,5 prosent av sykepleierne ikke hadde hatt fagutdanning, men kom rett fra videregående. Ville du tatt imot en sprøyte fra hen?»

Les også: En skoleleders bekymring

De tallene fra Statistisk sentralbyrå som Hellesylt viser til, sier imidlertid at det i grunnskolen bare er 7,6 prosent av lærerne som bare har videregående utdanning, og målt i årsverk er tallet lavere, fordi en stor andel i denne gruppen ikke har full jobb. Grunnskolestatistikken oppgir at 4,1 prosent av årsverkene gis av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene, men dette inkluderer nok lærere med utdanning i skolefagene som mangler praktisk-pedagogisk utdanning, slik at andelen fjorårsruss er betydelig lavere. I videregående skole er tallet 5,1 prosent, men en stor andel av disse utgjøres av yrkesfaglærere som ikke har formell utdanning ut over videregående, men som har erfaring fra det yrket de gir opplæring i.

En slik tendensiøs omgang med tall kan lett slå tilbake på lærerne selv.

Karl Ø. Jordell

En slik tendensiøs omgang med tall kan lett slå tilbake på lærerne selv – kan vi tro på de tall de oppgir om sin svake lønnsutvikling de siste årene?

Like viktig er det at ulikheter mellom utkanter og sentrale strøk blir borte. Her viser grunnskolestatistikken at mens landsgjennomsnittet altså er på 4,1 prosent som ikke oppfyller kompetansekravene, har en kommune bikket 50 prosent, en del har 20-30 prosent, og mange har 10-20 prosent. Og dette er tall for kommunene som helhet, der kommunesenteret kan ha god dekning, mens utkantene sliter. Tall av denne størrelsesorden har vi hatt i de nesten 20 årene jeg har fulgt med. For å få bukt med slike ulikheter i norsk skole, må lærerorganisasjonene være villige til å akseptere at lærere med «annen pedagogisk utdanning» er viktige for skolen og elevene, og ikke sidestille dem med fjorårsruss.

Powered by Labrador CMS