Kommunen lokket med 100 000 kroner ekstra til nye lærere
Da lyktes Senja kommune med å få tak i kvalifiserte lærere. Før valget peker politikerne på mer støtte til videreutdanning og flere yrkesgrupper inn i skolen for å lokke til seg flere.
Flere kommuner bruker i stor grad folk uten lærerutdanning for å få fylt opp klasserommene med undervisningspersonale.
I Enebakk kommune, som ligger på topp i bruk av ukvalifiserte lærere blant de 150 største kommunene, sier en rektor at de ikke hadde klart seg uten de ukvalifiserte lærerne.
Senja kommune ligger også høyt på statistikken. Forrige skoleår var nesten hvert fjerde lærerårsverk en person som manglet lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå SSB).
– Vi har én skole med 30, én med 40 og to skoler hvor over 50 prosent av undervisningsstillingene er besatt av personer uten godkjent lærerutdanning, sier leder i Utdanningsforbundet Senja, Kristine S. Wulfsberg.
Hun har undersøkt status ute på Senja-skolene rundt årets skolestart og forteller at det er store forskjeller mellom skolene.
Mens enkelte har full dekning med kvalifiserte lærere, er det andre skoler som sliter kraftig med å få tak i lærerutdannede.
På to av skolene med størst problemer valgte kommunen å gå til det skritt å gi 100 000 kroner i rekrutteringstilskudd for å få tak i kvalifiserte lærere til fem stillinger. Forutsetningen var at den som ble ansatt måtte binde seg til stillingen i to år.
– I alle disse stillingene fikk de ansatt lærerutdannede, så sånn sett virket det jo, sier Wulfsberg.
Samtidig har det ikke vært uproblematisk å smelle til med en solid ekstra sum til nyansatte.
– Det kan oppleves som urettferdig for de lærerne som har jobbet på skolen gjennom flere år, og som på grunn av høy bruk av ukvalifiserte også har hatt en høy arbeidsbelastning. Nå får nyansatte høyere lønn enn de lærerne som har stått på og holdt ut over tid, sier Wulfsberg.
Hun sier de jobber aktivt inn mot politikerne for å få de til å forstå og ta tak i rekrutteringsutfordringene.
– Svarene vi får fra lokalpolitikerne viser at de er klar over situasjonen og er bekymret.
– Mer tid til kontaktlærere
Det er Senterpartiet og Høyre som har hatt ordføreren og varaordføreren i Senja kommune siden valget i 2019.
– Det er viktig å huske på at i Senja Kommune, på lik linje med store deler av Nord-Norge, har både offentlig og privat sektor mangel på kvalifiserte fagfolk, skriver 3. kandidat i Senja Høyre, Alexander Asbøl, i en e-post.
Han mener derfor at en del av løsningen vil handle om å videreutvikle lokalsamfunnene til å bli attraktive plasser å bosette seg. Han peker på ting som bedre infrastruktur, tilrettelegge for rimelige boliger, flere idrettsanlegg, lavest mulig eiendomsskatt og redusert foreldrebetaling og løpende opptak i barnehagene.
Når det gjelder tiltak spesifikt rettet mot skolene er ett av punktene å øke tiden til kontaktlærerfunksjonen. Et annet er å tilrettelegge for at lærere uten godkjent utdanning skal få tatt etter- og videreutdanning.
– Vi kan også betale for dette mot pliktår, skriver Asbøl.
Styringspartner Senterpartiet skriver i sitt valgprogram for kommende periode at de vil «jobbe for å få flere kvalifiserte lærere til kommunen», og at de ønsker å gi «gode muligheter for kompetanseheving og videreutdanning».
– Støtte til videreutdanning
Jan Harald Jansen i Senja Arbeiderparti forteller at de ønsker å stimulere ufaglærte ansatte til å ta den desentraliserte utdanningen som tilbys på Finnsnes i Senja kommune. Han mener det kan gis økonomiske insentiver gjennom stipendordninger og tilbud om ansettelse underveis i studiet.
– Spesielt gjelder det de som allerede jobber som ufaglærte i kommunen, men også andre som er interesserte, skriver Jansen i en e-post.
Han viser til at Arbeiderpartiet har støttet å gi rekrutteringstilskudd på 100 000 kroner for ansettelser som er spesielt krevende. I tillegg viser han til at Ap ønsker å etablere et miljøteam som kan støtte skolene i krevende arbeid.
– Dermed kan det også bidra til lettere å rekruttere både eksisterende og nyutdannede faglærte lærere, skriver Jansen.
Han nevner også at lønnsnivået for lærerne kanskje må opp.
– Men dette er en krevende øvelse i den stund det også er mangel på faglærte i stort sett alle kommunale tjenester, skriver Jansen.
– Styrke grunnbemanningen
Gunn Knörr i Senja SV sier de vil ha tiltak for å bedre lærerhverdagen for å gjøre kommunen mer attraktiv for lærerne.
– Helt konkret ønsker vi å styrke grunnbemanningen. Ikke bare med flere lærere, vi vil ha flere yrkesgrupper inn i skolen, skriver Knörr i en e-post.
Hun mener flere miljøarbeidere og helsesykepleiere vil gjøre at lærerne kan bruke tiden på være lærere.
– I tillegg må vi gjøre det lettere for de som ikke er kvalifiserte å få ta en lærerutdanning, om det er noe de ønsker. Kommunen som arbeidsgiver skal strekke deg langt for at ansatte skal kunne få kompetanseheving og gjøre seg kvalifiserte til jobben de står i, avslutter Knörr.
