Kommunen lokket med 100 000 kroner ekstra til nye lærere
Da lyktes Senja kommune med å få tak i kvalifiserte lærere. Før valget peker politikerne på mer støtte til videreutdanning og flere yrkesgrupper inn i skolen for å lokke til seg flere.
Senja kommune ligger også høyt på statistikken. Forrige
skoleår var nesten hvert fjerde lærerårsverk en person som manglet
lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå SSB).
– Vi har én skole med 30, én med 40 og to skoler hvor over
50 prosent av undervisningsstillingene er besatt av personer uten godkjent
lærerutdanning, sier leder i Utdanningsforbundet Senja, Kristine S. Wulfsberg.
Hun har undersøkt status ute på Senja-skolene rundt årets skolestart
og forteller at det er store forskjeller mellom skolene.
Mens enkelte har full
dekning med kvalifiserte lærere, er det andre skoler som sliter kraftig med å
få tak i lærerutdannede.
På to av skolene med størst problemer valgte kommunen å gå
til det skritt å gi 100 000 kroner i rekrutteringstilskudd for å få tak i
kvalifiserte lærere til fem stillinger. Forutsetningen var at den som ble
ansatt måtte binde seg til stillingen i to år.
– I alle disse stillingene fikk de ansatt lærerutdannede, så
sånn sett virket det jo, sier Wulfsberg.
Samtidig har det ikke vært uproblematisk å smelle til med en
solid ekstra sum til nyansatte.
– Det kan oppleves som urettferdig for de lærerne som har
jobbet på skolen gjennom flere år, og som på grunn av høy bruk av ukvalifiserte
også har hatt en høy arbeidsbelastning. Nå får nyansatte høyere lønn enn de
lærerne som har stått på og holdt ut over tid, sier Wulfsberg.
Hun sier de jobber aktivt inn mot politikerne for å få de
til å forstå og ta tak i rekrutteringsutfordringene.
– Svarene vi får fra lokalpolitikerne viser at de er klar
over situasjonen og er bekymret.
– Mer tid til kontaktlærere
Det er Senterpartiet og Høyre som har hatt ordføreren og
varaordføreren i Senja kommune siden valget i 2019.
– Det er viktig å huske på at i Senja Kommune, på lik linje
med store deler av Nord-Norge, har både offentlig og privat sektor mangel på
kvalifiserte fagfolk, skriver 3. kandidat i Senja Høyre, Alexander Asbøl, i en
e-post.
Han mener derfor at en del av løsningen vil handle om å videreutvikle
lokalsamfunnene til å bli attraktive plasser å bosette seg. Han peker på ting
som bedre infrastruktur, tilrettelegge for rimelige boliger, flere
idrettsanlegg, lavest mulig eiendomsskatt og redusert foreldrebetaling og
løpende opptak i barnehagene.
Når det gjelder tiltak spesifikt rettet mot skolene er ett
av punktene å øke tiden til kontaktlærerfunksjonen. Et annet er å tilrettelegge
for at lærere uten godkjent utdanning skal få tatt etter- og videreutdanning.
– Vi kan også betale for dette mot pliktår, skriver Asbøl.
Styringspartner Senterpartiet skriver i sitt valgprogram for
kommende periode at de vil «jobbe for å få flere kvalifiserte lærere til
kommunen», og at de ønsker å gi «gode muligheter for kompetanseheving og videreutdanning».
Jan Harald Jansen i Senja Arbeiderparti forteller at de
ønsker å stimulere ufaglærte ansatte til å ta den desentraliserte utdanningen
som tilbys på Finnsnes i Senja kommune. Han mener det kan gis økonomiske
insentiver gjennom stipendordninger og tilbud om ansettelse underveis i studiet.
– Spesielt gjelder det de som allerede jobber som ufaglærte
i kommunen, men også andre som er interesserte, skriver Jansen i en e-post.
Han viser til at Arbeiderpartiet har støttet å gi
rekrutteringstilskudd på 100 000 kroner for ansettelser som er spesielt
krevende. I tillegg viser han til at Ap ønsker å etablere et miljøteam som kan
støtte skolene i krevende arbeid.
– Dermed kan det også bidra til lettere å rekruttere både
eksisterende og nyutdannede faglærte lærere, skriver Jansen.
Han nevner også at lønnsnivået for lærerne kanskje må opp.
– Men dette er en krevende øvelse i den stund det også er
mangel på faglærte i stort sett alle kommunale tjenester, skriver Jansen.
Annonse
– Styrke grunnbemanningen
Gunn Knörr i Senja SV sier de vil ha tiltak for å bedre
lærerhverdagen for å gjøre kommunen mer attraktiv for lærerne.
– Helt konkret ønsker vi å styrke grunnbemanningen. Ikke
bare med flere lærere, vi vil ha flere yrkesgrupper inn i skolen, skriver Knörr
i en e-post.
Hun mener flere miljøarbeidere og helsesykepleiere vil gjøre
at lærerne kan bruke tiden på være lærere.
– I tillegg må vi gjøre det lettere for de som ikke er
kvalifiserte å få ta en lærerutdanning, om det er noe de ønsker. Kommunen som
arbeidsgiver skal strekke deg langt for at ansatte skal kunne få kompetanseheving
og gjøre seg kvalifiserte til jobben de står i, avslutter Knörr.