Sier nei til forslag om nye kartlegginger eller nasjonalt leseløft for å ta igjen tapt læring

Tirsdag arrangerte Utdannings- og forskningskomiteen høring om et representantforslag fra Venstre og Høyre om å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull etter pandemien. Blant forslagene er kartlegging av alle elever, sommerskole og nasjonalt leseløft.

Deltakerne vil heller bygge på eksisterende systemer enn å innføre nye tiltak. Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet, sa at forbundet vet hva som virker.

– Det vi etterlyser er to tiltak; økt lærertetthet og et styrket lag rundt eleven. Økt lærertetthet vil sørge for en tettere sosial og faglig oppfølging av elevene. I tillegg må vikarordningene forbedres slik at skolene kan bruke egne ansatte og elever få kvalifiserte vikarer. Særlig er det viktig å sørge for at elever med rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring får det de har krav på.

Han sa at Utdanningsforbundet stiller seg bak planen om å ta tilbake skolehverdagen og han synes det er bra at politikerne vil bidra til at det skjer.

– Men vi deler ikke representantenes tilnærming til hvordan elevenes læring skal styrkes etter de utfordringene de har opplevd de siste to årene. Det er naivt å tro at intensivopplæring på sommerskole kan bidra til å ta igjen tapt læring, løfte elevenes motivasjon på kort sikt og fremme utvikling og læring på lang sikt, sa Skyvulstad.

Les også: Hjerneforsker advarer mot kortsiktige tiltak for å tette kunnskapshull.

Trenger tid til å drive tilpasset opplæring

Han la til at Utdanningsforbundet vet hvilke grep som må tas i grunnskolen og i videregående.

– Elevene vet hva de har savnet og hva som har vært mest utfordrende. De trekker fram sosialt samvær, tilpasset opplæring og kontakten med lærerne som viktige motivasjonsfaktorer de har mistet under pandemien. Lærerne vil ha tid til å gi elevene tilpasset opplæring og oppfølging.

Han var også opptatt av at lærere og ledere har stått over for et enormt press med manglende beredskap og høyt sykefravær i to år og med manglende vikardekning.

– Tiden er nå er inne til en generell styrking av skolen på skolens premisser. Vi vet hva som fungerer, men trenger ressurser for å få det til, sa Utdanningsforbundets nestleder.

– Sosial og faglig læring må ikke frakobles

Joakim Caspersen, forskningssjef ved NTNU samfunnsforskning, var tidlig med på å kartlegge hva pandemien har betydd for elever i grunnskolen.

Til representantforslaget sa Caspersen at han advarer mot å koble fra hverandre det sosiale og det faglige i skolen. Han er også usikker på hva som trengs av ytterligere kartlegginger i skolen nå.

– Det er viktig å ta med seg både hvordan barn har hatt det under pandemien og hvordan de påvirkes av det langsiktige arbeidet med de reformene som allerede er satt i gang i skolen. Arbeidet med å skape sosialt fellesskap og demokratisering henger tett sammen med det faglige.

Caspersen mener representantforslaget skiller mellom sommerskolen på den ene siden og faglig læring på den andre siden. Han mener man må se sammenhenger og ta tak i hva man allerede vet.

– En kartlegging vi gjorde i starten av pandemien viste at 80 prosent av lærerne vet hvem de sårbare elevene er. Men bare 27 prosent av lærerne svarte at de klarte å følge opp disse elevene. Det mangler ikke oversikt, men systemer for å ta tak i utfordringene, hevdet Caspersen.

Skoleledere må gi lærere handlingsrom

– Karlegginger finnes allerede, både frivillige og obligatorisk. Utfordringen er å bruke dem lokalt. Da trengs en tydelig skoleledelse som gir lærere handlingsrom til å bruke de verktøyene som er hensiktsmessige lokalt. At alle skal gjøre det samme vil bryte ned den ideen, sa Caspersen.

Han minnet om at mange reformer er satt i verk, blant annet fagfornyelsen, ny rammeplan for skolefritidsordningen og et kunnskapsløft for spesialundervisning og inkluderende praksis.

– Men har vi de rammebetingelsene som skal til? Har vi tatt inn over oss hva pandemien har gjort med reformene? Forventer vi at alt har gått slik det skulle? Det er på ingen måte riktig. Pandemien har vært en hemmer. Derfor må vi jobbe videre med systemene vi allerede er i gang med å innføre. Og så er det ikke gitt at alt krever særskilte tiltak på nasjonalt nivå, påpekte Caspersen.

Etterlyser nasjonal fraværsregistrering

Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen Innlandet sa at han er enig med forslagsstillerne i at pandemien har ført til tapt faglig og sosial læring. Han la vekt på tiltak for å følge opp elever med bekymringsfullt høyt fravær.

Han sa at mer enn 10 prosent fravær i et fag anses som alvorlig blant forskere internasjonalt. Og reduksjon av fravær krever systematisk oppfølging over tid.

En utfordring i Norge er at det mangler oversikt over fravær på nasjonalt nivå. Derfor brukte Nordahl Innlandet fylke som eksempel. I tidligere Hedmark fylke økte andelen elever med mer enn 10 prosent fravær fra 6,5 prosent i 2014 til 14,5 prosent i 2020, forklarte han.

Og elever som har mor med bare grunnskole har langt høyere fravær enn elever som har mor med høyere utdanning har han funnet ut. Derfor advarte han mot sosial reproduksjon. Elever med spesialundervisning og høyt fravær før pandemien, har dessuten fått et enda høyere fravær nå.

– Det er også sånn at terskelen for å være hjemme har endret seg betydelig. I pandemien ble man bedt om å være hjemme hvis man hadde litt vondt i halsen. Å snu det er særlig viktig for elever som har høyt fravær fra før og som har sjanse for å utvikle skolevegring, sa Nordahl.

Les også: Ved Vollebekk skole i Oslo har de fraværsgrense fra 1. trinn

Kritisk til ad-hoc tiltak mot tapt læring

Han mener det bør være et krav at alle skoler og skoleeiere har et system for fraværsregistrering. Nordahl ser behov for en nasjonal oversikt over både fravær og skolevegring.

– Ad hoc–pregede tiltak for å ta igjen tapt læring mener jeg vil ha liten effekt. Det kreves et langsiktig arbeid for å løfte elever tilbake til det faglige nivået medelevene er på, sa han.

Nordahl mener alle skoler bør ha inkluderende støttesystemer som kan kartlegge og følge opp alle elever med manglende progresjon i læringen. For å finne fram til tiltak, har Nordahl delt elevene i tre grupper. Mellom 75 og 85 prosent får tilpasset opplæring av høy kvalitet. Mellom 1 og 4 prosent har varige intensive individuelle tiltak. Men gruppa i midten bekymrer ham mest. Den gruppa består av mellom 15 og 25 prosent elever med noe behov for særskilt tilrettelegging. De har det nå vanskeligere og får mindre hjelpe enn før pandemien, mener han.

KS mener tiltak bør velges lokalt

Marianne Lindheim, spesialrådgiver i KS var også opptatt av situasjonen for elever med behov for særskilte tiltak, blant annet minoritetsspråklige. Hun sa at det er behov for variasjon i valg av tiltak og at skoleeier lokalt må få rom for å vurdere hvordan få til godt samarbeid med ansatte og elever.

– KS har nettopp inngått en ny arbeidstidsavtale med lærerorganisasjonene med mer tid til kontaktlærere. Vi mener man bør ta i bruk eksisterende systemer for å følge opp elever, i stedet for å iverksette nye tiltak og kartlegginger, sa Lindheim.

Hun la til at profesjonsfellesskapene har lidd under pandemien, fordi lærere har hatt begrenset mulighet til profesjonsfaglig erfaringsdeling og skolebasert kompetanseutvikling.

– Det er viktig at arbeidet med det nye læreplanverket revitaliseres og at spesialundervisning og inkluderende praksis kan gjennomføres som planlagt, sa hun.

Ser ikke behov for et nytt leseløft

Men et nytt nasjonalt leseløft mener KS vil forstyrre innføringen av det nye læreplanverket.

– Det er behov for mer midler til læremidler i fagfornyelsen. Skolene må også ha tilgang til gode støtteressurser for å skape et godt skolemiljø. Kompetansepakker fra Utdanningsdirektoratet er nyttige og verdifulle og de bør styrkes, sa hun.

Om forslaget om å kartlegge alle elever før skolestart høsten 2022, sa Lindheim:

– Skolene gjør både kartlegginger og gjennomfører nasjonale prøver og resultatene brukes til å følge opp elever. Nye krav til generelle kartlegginger vurderes ikke som hensiktsmessig.