Fra samfunnsstøtte til First Price Teacher

Uten friske midler på bordet og virkningstidspunkt for ny lønn fra når streiken ble oppløst, står vi med skjegget helt lengst nede i postkassen, og det er ingen, absolutt ingen som vil hjelpe oss ut av uføret.

Vi har et utidig skille mellom «partene» og «politikerne», og de som kaller seg «politikerne» har abdisert totalt fra lærernes situasjon. Triste politikeransikter bak mikrofonene gjør ikke avstanden mellom lønnsutviklingen og prisutviklingen mindre.

Både kunnskapsministeren og arbeids- og inkluderingsministeren snakket til mikrofonene som om begge partene, fagforeningene og KS, har like mye skyld i den fastlåste situasjonen. Snakk om å toe sine hender til blods. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen snakket til partene som om hun er fornærmet over at de ikke har klart å ordne opp, slik at regjeringen (den voksne) må ordne opp for partene (de kranglende barna). Dette er bare en uke etter at Tor Arne Gangsø fra KS snakket til lærerne som om vi var barn, da han kom med en mislykket analogi om å dele en kake i et selskap. Tror han virkelig at vi er så enkle i hodet at vi plutselig skal innse hvor urimelige vi er, bare han gjør fremstillingen enkel nok?

Vi har skjønt det nå, tankene om lærerne er på et historisk bunnivå. Arbeidsgiver vil ikke gi de med mest utdannelse og mest erfaring en alminnelig lønnsutvikling. I alle mulige sammenhenger snakker KS sine gallionsfigurer rosende om alle i skolen, bortsett fra lærerne. Å få rett over fire prosent lønnsutvikling til sammen på to lønnsoppgjør er en hån og en massiv underkjennelse av meg og alle andre med de lengste utdannelsene og ansiennitetene.

«Se fremover»

Gangsø vil nå at vi skal «se fremover». Hvorfor skal vi det, uten å granske det som skjer og har skjedd? Hvorfor ikke se bakover og sidelengs, og se hvordan KS har bygget ned og spilt en hel lærerprofesjon ut på sidelinjen, både med tale og tall.

Ingen ting tyder på at dette vil endre seg i overskuelig fremtid. Etter Gangstø får vi en ny i front i KS, godt betalt for å holde lærerne på plass så lenge som mulig, og så kommer det enda en ny osv. I dette klimaet, der vi er marginalisert og tråkket på av et aggressivt KS, støttet av en passiv-aggressiv regjering med rene hender, har vi en nasjonal ambisjon om «tillitsreform».

Les også: Et uvanlig argument avslutta lærerstreiken

Det går virkelig an å le mens tårene spruter. KS har aldri villet gi oss tillit, de vil at kommunene skal ha tillit, men at denne stopper i god avstand til lærerne. Tillit til at man lokalt vet best om hva man kan pålegge lærerne, ja se det er en reform KS kan like.

Streiken varte nok uventet lenge for dem, men de hadde ikke gitt et øre om vi hadde streiket til jul. Det er rimelig kynisk av dem, men kanskje lett når man kan kose seg over sparte lønnsmidler og når man egentlig ikke har egne tanker om hva som faktisk gir kvalitet i skolen. Kvalitet dikteres i den virkelige verden av en god kombinasjon av gode rammevilkår, høy kompetanse og sterke profesjoner.

Lønn, arbeidstid og faglig autonomi

Rammevilkårene handler om lønn, arbeidstid og faglig autonomi, og KS har aldri trukket i samme retning som lærerne på noen av disse tre områdene. Motstand, motstand, motstand, det er det eneste vi kjenner fra KS sin side, som om vi skulle ha fordekte motiver for å bli lærere, og de verste av lærerne; ja, de blir tillitsvalgte.

Lærerens faglighet og autonomi har alltid vært en trussel for KS, og vi kan ikke regne med noe annet enn at de vil fortsette å sette alle mulige kjepper i hjulene for at vi skal utvikle profesjonsfellesskapet vårt i retning av større faglig og didaktisk handlingsrom. De har nå vist at de ikke stoler et fnugg på oss, og den tror jeg og håper de får kraftig i retur. Selv om KS sitt siste forslag blir stående, der de nyutdannede skal lokkes med en større lønnsvekst enn de erfarne, har all den underkjenningen og nedsnakkingen vi har opplevd, en langt større effekt på neste års søkertall til lærerutdanningene enn 8 prosent lønnsvekst til de ferskeste.

Jeg tror at KS med vitende og vilje vil ha færre og mindre kompetente lærere i skolen. Billig er bra. Vi er snart First Price Teachers alle sammen.

Med tvungen lønnsnemd har ikke vi lærerne lenger tillit til at våre krav til rammevilkår blir tatt alvorlig. Tvungen lønnsnemd innebærer en omvendt tillitsreform. Min tillit til politikerne og KS er totalt reformert, deformert ja kanskje helt destruert. Jeg stoler ikke på at en eneste politiker er villig til å satse annet enn tomme ord på oss. Ord kan vi ordne selv.

Det er ingen grunn til at vi skal ha tillit til verken KS eller regjering, om nå denne lønnsnemnden gjør som lønnsnemnder gjør: gir arbeidsgivers siste tilbud form av fasit. KS har nå offisielt knust streikeinstituttet, noe de ikke hadde gjort om de brydde seg om skolen og tatt oss på alvor som en part som ønsker det beste for elevene. Partssamarbeid er ikke å pulverisere den andre part.