Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (midten) sammen med f.v. leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal, Mette Walker i Skolenes landsforbund, leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus og KS-leder Tor Arne Gnagsø, etter at regjeringen valgte å stoppe lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.Foto: Terje Pedersen
Et uvanlig argument avslutta lærerstreiken
Å avslutte en streik fordi den skaper ei opphoping av problemer er svært uvanlig, ifølge jussprofessor.
– Vi er vant til at regjeringa avbryter streiker ved å peike på konkrete hendelser eller situasjoner som truer liv og helse, sier Anna Nylund professor i juss ved Universitetet i Bergen.
Annonse
– Lærerstreiken er avslutta på grunn av kumulerte effekter av problemer ettersom streiken har vart ved. Det er svært uvanlig, understreker hun.
Likevel er det innafor regelverket som gir regjeringa mulighet til å be Stortinget å stoppe en streik med tvungen lønnsnemd. Streik kan stoppes ikke bare om det er fare for liv og helse, men også ved fare for andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.
Og det var nettopp det arbeidsminister Marte Mjøs Persen gjorde da hun stoppa streiken. «Streiken fører nå til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge. Jeg er spesielt bekymret for elevenes opplæring, utsatte barn og unge, og deres psykiske helse» skriver hun i pressemeldinga tirsdag.
– Likevel synes jeg det er overraskende at pandemien ikke er trukket inn i argumentasjonen, sier Anna Nylund.
Annonse
Pandemien
– Nå kan vi få en debatt om lærerne har reell streikerett, eller om terskelen for tvungen lønnsnemd er senka. Den debatten kunne blitt dempa om bakgrunnen i pandemien var trukket inn som bakteppe. To år med utfordrende læringsforhold gir lærerstreiken en eksepsjonell bakgrunn sier hun.
– Trenger argumentasjonen en slik bakgrunn, når barnas rett til utdanning står så sterk i lovverket som det gjør?
– Barns retter står sterkt, men dette er likevel ikke uten problematikk. Det kan jo argumenteres for at barna, på sikt, hadde tjent på at streiken førte fram fordi vi da fikk en bedre skole. Det kan også vises til at hjelpeapparatet for barns fysiske og psykiske helse ikke var berørt, og at skoler fortsatt fungerte som sosial arena for elever, gjennom for eksempel bibliotek og andre tiltak. Dette dempa vanskene for barna. Men streiken traff svært ulik. At den gikk hardt ut over noen barn, det er helt klart, avslutter Anna Nylund.
