– Studentene må få øve seg på mer enn å undervise i klasserommet
Pedagogstudentene er klare på hva som må til for å få en bedre lærerutdanning: Mer penger og bedre praksisperioder.
– Vedtaket i Stortinget viser at viljen er der. Nå gjenstår det å se om det følger med penger og faktiske tiltak, sier leder i Pedagogstudentene (PS), Lars Strande Syrrist.
Helt på tampen av januar stemte Stortinget over sju forslag fra et knippe Venstre-politikere om hvordan man kan løfte læreryrket. To av dem ble enstemmig vedtatt.
I den ene krever Stortinget at praksisen i lærerutdanningene må bli mer variert og at nyutdanna lærere må sikres bedre oppfølging og veiledning i starten av karrieren. Nå er det opp til regjeringen å svare opp med konkrete tiltak.
Lars Strande Syrrist er tydelig på hva de ønsker seg.
Variert praksis og mer penger
– Det meste av av dagens praksis handler om klasseromsundervisning, mens lærerjobben omfatter så utrolig mye mer. Vi må ha en praksis som speiler alle sidene av læreryrket, sier han.
– Studentene trenger å vite hvordan laget rundt elevene jobber og bør ha erfaring med skole-hjem-samarbeid. De bør få delta på foreldremøter, samarbeidsmøter med barnevern, PP-tjenesten og andre fagfolk ved skolene. Det kan også dreie seg om praksis ved både store og små skoler, i by og bygd. Det vil gjøre studentene bedre for hva som møter dem i hverdagen som lærer.
Og skal man få til det, trengs det mer penger, sier Pedagogstudentenes leder.
– For å nå målene i Stortingsvedtaket er tilstrekkelig
finansierte lærerutdanninger og en lovfestet rett til veiledning for
nyutdannede lærere nødvendig, sier Syrrist.
Pedagogstudentene har flere ganger uttalt at de mener lærerutdanningene er grovt underfinansiert.
– Lite penger gjør at lærerutdanningene ikke har kapasitet til å skape de praksisnære utdanningene som vi burde ha, sier Syrrist.
Også lærerutdanningene roper varsku.
Underfinansiering
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har ved flere anledninger pekt på at grunnskolelærerutdanningene er underfinansiert.
– Underfinansieringen av lærerutdanningene er til hinder for mer variasjon i praksis, skrev de i sitt høringsinnspill da Venstres forslag ble behandlet i komiteen.
Flere har pekt på at underfinansiering ødelegger for en god masterutdanning. De beskriver at overføringene over statsbudsjettet ikke er i nærheten av å dekke utgiftene lærerutdanningene har til en femårig lærerutdanning. En stor andel av midlene utdanningene får går til å finansiere den obligatoriske praksisdelen av utdanningen.
Studentleder Lars Strande Syrrist håper regjeringen nå viser at de tar kvaliteten på lærerutdanningene på alvor.
– Lærermangelen er stor mange steder i landet. Kvaliteten på lærerutdanningen har mye å si for at folk søker seg til studiet, at de fullfører og at de faktisk blir i læreryrket, sier han.