Dette lokket Sondre til lærerjobb i nord

– Det ville i så fall vært en brutal spøk, sier adjunkten lattermildt.

1. april i år tok den 32 år gamle trønderen med seg flyttelasset til Bugøynes i Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark fylke, for å jobbe som lærer ved den lokale skolen.

Som mange andre skoler i distriktet sliter bygdeskolen i Bugøynes med å rekruttere kvalifisert lærerpersonell. Løseth var derfor et svært kjærkomment tilskudd.

Kombinasjonen av å finne på noe helt nytt, og godene som fulgte med stillingen, gjorde at Løseth valgte å søke seg til nord. Nå har han forpliktet seg til å bli i to år.

– Som grunnskolelærer bosatt i Finnmark får man også nedskrevet opp til 45 000 kroner i året på studielånet, forklarer adjunkten.

Hovedtanken er å jobbe her mens han får nedskrevet studielånet, og samtidig spare penger, slik at han seinere kan komme inn på boligmarkedet.

Rektor Mette Wasenius Johansen ved Bugøynes skole er svært fornøyd med å ha fått Løseth med på laget.

– Jeg er veldig glad for at han har bundet seg for to år. Det gjør jo at man endelig kan tenke litt lenger framover!

Før 380 elever, nå 14

Lærerutdanningen tok Løseth ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Siden han ble ferdig med utdannelsen i 2019, har han jobbet ved Skaun ungdomsskole i Trøndelag.

Han sier det er spesielt å komme fra en skole med 380 elever til en skole med 14. Spesielt er det også at man ved denne skolen underviser «gammeldags» med fådelt skole, som det heter, hvor elevene blir undervist i klasser med flere årstrinn sammen.

– Det er jo en annen måte å drive skole på. Det er «snedig å sjå» og ganske artig, sier han på kav trønderdialekt.

Løseth tenker at dette er en veldig god erfaring å ta med seg videre. Han synes det mest positive med å ha få elever, er at han får mulighet til å ivareta en-til-en-oppfølgingen på en veldig god måte.

– Dette er noe som også forventes når man har så få elever, sier han.

Kortvarig lykke

Bugøynes barne- og ungdomsskole har siden 1. april hatt en fulltallig lærerstab. Men det har ikke alltid vært sånn.

– Akkurat nå er vi fullbemannet. Men vi har hatt store utfordringer. Vi hadde to ubemannede stillinger fra august til november i fjor. Da fikk vi besatt én. Den andre fikk vi ikke besatt før 1. april i år, sier rektor Mette Wasenius Johansen.

Lykken skulle imidlertid vise seg å bli kortvarig. Et lite fiskevær i Finnmark er ikke noe som passer alle. Læreren, som begynte i november i fjor, skal allerede slutte, og stillingen som lærer ved Bugøynes skole måtte igjen lyses ut.

Rektor Johansen har forståelse for at et lite fiskevær ikke er noe for alle.

– Det har noe med å kjenne det på kroppen. Er man for eksempel vant til å kunne gå på treningsstudio og være med i et fotballag, kan man kjenne en del på at dette er tilbud vi ikke har her.

Løseth forteller at han syntes det er veldig trist at kollegaen hans nå skal slutte.

– Han er jo én av få jevngamle i bygda.

Rektor Johansen kom selv til Bugøynes fra Østlandet som lærer i 2000. Da hadde skolen over 30 elever. De siste ti årene har elevtallet ligget mellom 14, slik som i dag, og opp mot 20.

Få søkere

Selv om antallet elever i dag er halvert, frykter hun i det minste ikke at skolen legges ned på grunn av få elever og tilbakevendende utfordringer med lærermangel.

– Det er altfor langt å reise. Innenfor kommunen er det over ti mil én vei til nærmeste skole, så det er ikke forsvarlig.

Hun sier nedskrivning av studielån lokket henne nordover i sin tid. Selv trives rektoren godt i Bugøynes og kunne ikke tenke seg å bo noe annet sted i kommunen. Her er hun godt etablert med hus og barn.

I dag, som den gang, forsøker man å friste lærere med ulike goder for å få dem til å flytte til distriktet i Finnmark.

I jakten på ny lærer etter vedkommende som snart er på vei ut døra, frister man i stillingsutlysningen med 60 000 kroner i økt årslønn og rekrutteringsstipend på 50 000 kroner, om man er villig til å binde seg for to år. På toppen av dette kommer nedskriving av studielånet.

Johansen forteller at søknadsfristen har gått ut, med intervjuer siste uke i mai. Hun skulle imidlertid gjerne sett at flere søkte.

– Det er klart at når det er seks søkere, og alle ikke er godt kvalifisert, blir det lite å velge i.

Tøffe år

Rektor forteller at det har vært noen tøffe år på grunn av bemanningsutfordringer. Særlig det siste året har vært veldig tøft.

Lærermangelen ved skolen har ført til at Johansen selv har måtte undervise mye mer enn hun egentlig skal. Hun forteller at livet som rektor er svært vanskelig når man ikke har nok lærere for å få kabalen til å gå opp.

– Ja, det er jo det som er tyngst. Jeg har ikke kunnet bare være enhetsleder. Å være enhetsleder er jo ganske mange oppgaver i seg selv. Tall skal fylles ut, rapporter skrives, beredskapsplaner lages, forklarer hun og legger til:

– Alt dette skal gjøres, og så skal du også være pedagogisk leder og drive utviklingsarbeid. Så dette har vært en stor utfordring.

Selv om hun befinner seg fysisk et godt stykke unna Kirkenes, hvor kommuneadministrasjonen holder til, føler hun stort sett ikke at veien dit er så lang.

– Jeg har en skolefaglig rådgiver i kommunen som jeg forholder meg til i det daglige. Og ledelsen har stor forståelse for at dette er vanskelig. Men de kan jo ikke gjøre så veldig mye mer enn det de alt har gjort, med å legge inn høyere lønn, bonus og slike ting for å forsøke å trekke nye folk hit.

Friluftsmekka

Sondre Løseth forteller at han flyttet til Bugøynes alene, og at han er singel. På spørsmålet om han har prøvd lykken på datingappen «Tinder» i Bugøynes, bryter han ut i latter. Han tror dating-livet i det lille fiskeværet er nokså dødt.

– Nei, det er ikke noe mekka for det her, nei. Men det er derimot et mekka for friluftsinteresserte, som meg selv.

I tillegg til å være lærer er Sondre Mjøen Løseth også musiker. Han er vokalist og låtskriver i et band som heter Light Yellow. Da passer det jo ekstra godt at Løseth blir avbildet i Bugøynes skoles musikkrom som er malt i gult.

Løseth forteller at han trives veldig godt med nærheten til naturen. Han venter både nytt telt og sekk i posten, ting han skal ha med seg på nye eventyr i nærområdet.

Selv om Løseth ikke har mange jevnaldrende i bygda, sier han at folk er trivelige og veldig imøtekommende. Men han er imidlertid litt tilbakeholden med å anbefale dette til alle.

– Hvis du trives i eget selskap, tenker jeg at dette kanskje kan være noe. Jeg kan jo ikke snakke for andre enn meg selv. For meg er det midt i blinken.

Ikke unikt for Bugøynes

Rektoren forteller at situasjonen gjennom årenes løp har vært opp og ned, bemanningsmessig sett. I de siste årene har det vært ganske mye «gjennomtrekk».

– Mange blir i ett til to år, og så flytter de på seg.

Selv om det er en fattig trøst, er hun klar over at ikke bare Bugøynes sliter med å få tak i lærere. Det gjør hele Distrikts-Norge.

– Jeg går i rektorutdanning i Tromsø og snakker med kollegaer fra Båtsfjord, Berlevåg og andre steder. De sier at de også sliter med å fylle stillinger.

Johansen sier at det ikke er enkelt å få folk til å flytte og bo på steder som kanskje er litt annerledes enn det de er vant til. Hun kjenner også på at det ikke er særlig motiverende i lengden stadig å måtte bytte ut personell.

Bolig må prioriteres

Sondre Mjøen Løseth tror det generelt sett kan være vanskelig å få nye folk til Bugøynes når det ikke er så veldig godt tilrettelagt for leie av bolig.

– Det nytter jo ikke å ha fått jobb, hvis det ikke finnes noe sted man kan bo.

Han forteller at det var rektor som sørget for at han har et sted å bo i det lille fiskeværet. Han berømmer hennes innsats med dette og hvordan hun har vært behjelpelig med praktiske ting.

Rektor Johansen poengterer at boligtilbudet i Bugøynes må bedres. Å ha gode leiligheter til både lærere og sykepleiere, er alfa og omega, sier hun.

– Da jeg flyttet hit for tjue år siden, tilbød kommunen leiligheter. Det gjorde ting mye enklere.

Ikke noe storbymenneske

Løseth forteller at han begynner å finne seg til rette i Bugøynes. Han leier et hus og har akkurat ordnet seg et rom med manualer og benk. Det bøter litt på det som han omtaler som sitt største savn foreløpig: et treningssenter.

Han tror nok at foreldrene hans syntes det er litt trist at han har flyttet så langt unna. Selv kjenner han til tider på at han har flyttet fra alt det han hadde opparbeidet seg i livet så langt og startet helt på nytt langt borte fra venner og familie.

På den annen side er asfaltjungel og storbyens larm ikke noe for unge Løseth. Sånn er jo Bugøynes det perfekte sted for 32-åringen.

– Jeg har bodd et år i Oslo da jeg var i Garden, og det var ett år for mye. Her er det stilt og godt, avslutter Løseth, før han haster tilbake til kunst- og håndverkstimen sin.

Artikkelen ble første gang publisert av avisa iFinnmark.