Olav Schewe er læringsforsker på Oxford og har skrevet to bestselgende bøker om læring. 

I sin avhandling har Olav undersøkt effektene av å innlemme «lær å lære» i et fag for norske førsteårsstudenter, rett fra videregående. 

– Funnene mine viser at selv enkle, lite tidkrevende tiltak kan ha positiv innvirkning på studievaner. 

Også for lærerne er det heller ikke de store tiltakene, men de små, som er viktig for å skape bedre vaner hos elevene.

– Med noen justeringer i hvordan du kommuniserer med elevene, modellerer oppgaveløsning og utformer undervisningsopplegg, kan du hjelpe elevene til å bli både gode på fagstoffet og samtidig fremme «lær å lære».

Les intervjuet: 

«Superstudent» Olav Schewe er blitt voksen. Nå gir han råd til lærerne.

Her følger eksempler på læringsstrategier som lærere kan lære bort til elevene sine:

Selvtesting

Elevene tester seg selv for å se hvor mye de husker, ved å snakke høyt, løse oppgaver, skrive ned det de husker eller bruke kort med begrep på én side og forklaring på den andre. Strategien gir tilbakemelding på hvor godt kunnskapen sitter og viser hva som trenger mer arbeid. Selvtesting styrker også kunnskapen direkte ved å aktivere nervebanene der den lagres i hjernen.

Begrepsliste

Elevene noterer nye fagord i en liste, for eksempel mens de leser et kapittel eller ser en video. En slik liste gir oversikt over innholdet og kan brukes til selvtesting.

Spredning

Elevene sprer arbeidet med et tema eller en oppgavetype over flere dager, i stedet for å bruke én lang, intensiv økt. Repetisjon blir mer effektiv med søvn mellom øktene. For eksempel kan de lære gloser ved å øve 10 minutter daglig fremfor én intensiv økt rett før en prøve.

Pomodoro-teknikken

Elevene jobber i intervaller med en klokke som teller ned. For eksempel kan de jobbe i 15 eller 25 minutter, etterfulgt av en pause på fem minutter, før de starter en ny runde. Så lenge klokken teller ned, er det fokusert jobbing som gjelder. I pausen kan elevene gjøre det de vil. Teknikken hjelper med å strukturere tiden og skaper et tydelig skille mellom jobbetid og pausetid.

Baklengs planlegging

Elevene deler opp et prosjekt eller en større oppgave i flere steg, men starter med slutten og går bakover gjennom stegene som trengs for å lykkes. Hvis en muntlig presentasjon skal holdes på torsdag, kan planen se slik ut: Torsdag: Presentasjon, Onsdag: Øve, Tirsdag: Lage lysbilder, Mandag: Samle bilder, stoff og skrive manus.

Fjerne distraksjoner 

Før elevene starter på en oppgave, identifiserer de og fjerner distraksjonskilder fra arbeidsplassen.  Dette kan innebære å legge bort nettbrett eller PC hvis disse ikke trengs til oppgaven, eller å sette seg med ryggen til TV-en hvis de jobber hjemme i et rom der noen ser på TV.

Smart utsetting

Når elevene står fast på en oppgave eller ikke forstår et konsept, utsetter de arbeidet en stund – fra ti minutter til en dag. I mellomtiden jobber elevene videre med noe annet. Når de vender tilbake, faller ofte bitene raskere på plass fordi hjernen i bakgrunnen har bearbeidet det som var vanskelig. 

Denne teknikken er spesielt nyttig på prøver: I stedet for å bruke all energi på en vanskelig oppgave med én gang, kan elevene gå videre og komme tilbake senere. Siden hjernen har jobbet videre med den vanskelige oppgaven i bakgrunnen, har elevene større sjanse for å løse den.

Omdreining

Når elever opplever motgang, som å mislykkes med en oppgave, er det lett å tolke det som et tegn på udugelighet. Slike tanker kan gjøre at motivasjonen synker. I slike situasjoner kan de snu tankegangen og se det fra en konstruktiv vinkel: Et mislykket forsøk gir innsikt i hva som ikke fungerer og gjør at de står bedre rustet til å lykkes ved neste forsøk.