Nordre Follo prøver ut leksebevisste skoler

Kun pensjonistpartiet og Høyre stemte mot forslaget som er vedtatt i kommunestyret i Nordre Follo, som ligger et par mil sør for Oslo. Skolene som velges ut, setter i gang forsøket ved begynnelsen av neste skoleår. Kommunen skal bruke vårparten av dette skoleåret på å forberede forsøket og finner skoler som vil være med. Ingen skoler blir tvunget til å være med.

– Vi ønsker mindre lekser og mer lek både i og utenfor skolen. Vedtaket om leksefri på minst en barneskole er derfor det viktigste å få erfaring med, sier Hans Martin Enger i Miljøpartiet De Grønne til Utdanningsnytt.

Han mener den teoretiske undervisningen har blitt for dominerende i skolehverdagen, og stjeler verdifull tid fra lek og øving på praktiske ferdigheter.

– Ved innføringen av 6-årsreformen skulle det første året være preget av lek og sosialisering, men slik har det ikke blitt. Når forskning viser at elevenes kunnskapsnivå ved fullført grunnskole ikke er høyere etter innføringen av et skoleår ekstra enn den var før, understreker det at løsningen ikke ligger i å øke mengden, men å lære annerledes, sier Enger.

Kommunedirektøren peker i sitt forslag på at det brukes to begrep: leksefri og leksebevisst.

Leksefri betyr at skolearbeid ikke gis som hjemmearbeid / hjemmelekser. Alt skolearbeid blir gjort på skolen og eleven har leksefri når skoledagen er over.

Leksebevissthet: Leksebevissthet benyttes som begrep i skoleverket og betyr at skolen gir definerte og kvalitativt gode lekser. Kjennetegn på gode lekser er:

• mengdetreningsoppgaver

• elevene øver på, og repeterer stoff som er forklart og undervist i på skolen

• leksene må inngå i en pedagogisk sammenheng

– Leksebevissthet skal føre til at elevene opplever mestring i arbeidet med lekser, og at eleven har forutsetninger til å løse oppgavene fordi stoffet har vært gjennomgått i forkant. I overordnet del av læreplanen står det at skolen må være klar over, og ta hensyn til at ikke alle elever har samme mulighet til å få hjelp og støtte i hjemmet. Ved å bli mer leksebevisst er målet også at elever som ikke har hjelp og støtte til skolearbeid hjemme, får anledning til å jobbe med lekser de mestrer, skriver kommunedirektøren i saksframlegget.

Videre heter i saksframlegget at leksebevissthet vil være med å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er tilrettelegging skolen gjør for å sikre at alle elever får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen.

– Skolen kan blant annet tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder, bruk av læremidler, organisering, og i arbeidet med læringsmiljø, læreplaner og vurdering. En leksebevisst skole skal sikre at elevene tilegner seg nødvendig kunnskap og kompetanse i forhold til læreplanmålene, men samtidig tilpasses oppgavene og arbeidsmengden den enkelte elev, skriver direktøren.

Tidligere erfaringer

Moss kommune gjennomførte et forsøk med leksefri på en barneskole i 2018. Elever, foresatte og lærere evaluerte prosjektet, og det ble konkludert med at elevene ikke skulle ha lekser i tradisjonell forstand.

Råde kommune gjennomførte et prosjekt på alle skolene i kommunen skoleåret 2018/20195. Prosjektet omfattet leksefri/leksebevisste skoler. Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe, som i sluttrapporten konkluderte med følgende: Arbeidsgruppa anbefalte at skolene i Råde kommune bør ha en økt bevissthet rundt lekser.