Troms med flere lederkandidater

Det var en engasjert debatt da Utdanningsforbundets fylkeslag i Troms skulle nominere kandidater til de sentrale vervene som skal velges på organisasjonens landsmøtet til høsten.

Publisert 14.05.2009 - 16:16

Artikler fra alle årsmøtene finner du her.

Fylkesstyret hadde innstilt Elisabeth Dahle fra Oslo som lederkandidat. Om henne ble det sagt at hun har stor kunnskap om hele utdanningsløpet, og hun tør å si de "etablerte midt imot.

Men årsmøtet ville det annerledes. Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Ragnhild Lied ble også lansert som lederkandidater, og årsmøtet var raust: – Sett dem opp alle sammen!

Årsmøtets nestlederkandidater var Terje Vilno, Ragnhild Lied, Mimmi Bjerkestrand og Ingunn Alver.

Lederduoen i fylkeslaget gjenvalgt

Nåværende leder, Anne Løkse Berthinussen fra Bardu og nestleder Geir Wedel Hestdahl fra Nordreisa ble enstemmig gjenvalgt. Berthinussen lovte årsmøtet å være enda mer utadrettet og synlig i sitt arbeid for organisasjonen. Wedel Hestdahl kunne fortelle at de tre årene som nestleder hadde vært hans beste yrkesaktive år. Nå skulle han melde hjem til Nordreisa at han ikke ville "komme hjem" før i 2012.

Astrid Pia Stensaker fra sentralstyret i Utdanningsforbundet beskrev lederduoen som personer som hadde stort engasjement og et brennende hjerte. Fordi vervene ikke er noen "9 til 4"jobb, oppfordret hun dem til å være flinke til å ta vare på seg selv.

Da fylkeslagets budsjett ble diskutert, ble det foreslått fra en delegat fra en privat videregående skole i Troms at fylkeslaget skulle bidra økonomisk til et lite frikjøp for Utdanningsforbundets tillitsvalgte ved skolen. Dette ble nokså bastant avvist. Frikjøpene av de tillitsvalgte i de videregående skolene er det arbeidsgiver som bekoster, derfor ville det være helt feil å bruke Utdanningsforbundets penger til frikjøp. Forslagsstilleren ble heller oppfordret til å søke skoleeieren om tilskudd til tillitsvalgtarbeidet ved skolen.

Livlig diskusjon om frafallsproblematikken

Årsmøtet hadde invitert forsker Eifrid Markussen fra Nifu Step til å innlede til en årsmøtesak om frafallet i videregående skole i Troms. Han redegjorde for en undersøkelse han har gjort, der han fulgte nesten ni tusen ungdommer fra 2002 til 2007, fra de gikk i ungdomsskolen til de skulle normalt skulle avslutte videregående skole.

Bakgrunnen for at årsmøtet hadde satt denne saken på dagsordenen, var at i Troms fylke sluttet fire hundre elever i fjor, og frafallet var størst på de yrkesfaglige linjer.

70 prosent består

Ifølge Markussen kunne man nokså tidlig i utdanningsløpet si at en bestemt elev med stor sannsynlighet ikke ville fullføre videregående skole. Han fortalte at siden 1994 har det vært et nokså stabilt bilde: 70 prosent av hvert årskull har bestått videregående skole, mens de resterende da ikke har bestått. Blant annet består jenter i større grad enn gutter, og det virker også inn hva foreldrene arbeider med.

Markussen mente at allerede i barnehagen kunne en identifisere de som med stor sannsynlighet ville bli skoletapere senere. Det er derfor grunnleggende viktig med tidlig innsats. Man må også ha en ny grunnforståelse – en betydelig andel av de unge har manglende forutsetning for oppnå yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Derfor måtte en ha et tilbud til disse som kunne gi dem et papir på hvilken kompetanse de hadde oppnådd når de har fullført et tilpasset skoletilbud.

Frafallet – en stor samfunnsutfordring

I den livlige diskusjon som fulgte Markussens presentasjon, kom bl.a. fram at frafallsproblemet måtte forankres i hele skoleledelsen, og ikke bare være en sak for rådgiverne. Økt foreldreinvolvering er også et virkemiddel. Noen mente at tilpasset opplæring bare er et honnørbegrep. Med de ressurser som er tilgjengelig i dagens skole, er det umulig å drive ordentlig tilpasset opplæring.

Den utstrakte bruken av assistenter i skole og barnehage var også et tema som ble berørt i diskusjonen. Assistenter blir satt til å arbeide med de elever/barnehagebarn som trenger ekstra støtte – det er heller her bør sette inn de dyktigste pedagogene.

Representanter fra skoleledelsen i fylket var til stede under denne debatten. Det ble fra det hold hevdet at frafallet er den største samfunnsutfordringen man har i dag i Troms fylke. Bare det at man har hatt en slik diskusjon under fylkesårsmøtet er en del av løsningen. Det synes vanskelig å finne strukturelle løsninger på frafallet i skolen.

En oppsummering fra debatten skal i ettertid oversendes fylket. Frafallsproblematikken skal også inngå i retningslinjene for det nye styrets arbeid.

Her er artikler fra fylkesårsmøtene

Østfold, 6. – 8. mai i Sarpsborg

Skyvulstad gjenvalgt i Østfold

Klare krav til ny arbeidstidsavtale

Likestillingsloven må også gjelde i Utdanningsforbundet

Flere lederkandidater fra Østfold

Vil ha lærerne tilbake til staten

Sør-Trøndelag, 5. – 6. mai i Trondheim

Sør-Trøndelag ønsker Bjerkestrand

Må kjempe mot oppsigelser

– Lærere leser minst faglitteratur