Unio: – Regjeringen kan ikke ha fått med seg de siste prisøkningene

Torsdag la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Det reviderte budsjettet er en oppdatert versjon av statsbudsjettet og styrer hvordan staten skal bruke pengene sine.

I budsjettet kommer regjeringen med nye beregninger av både prisvekst og lønnsvekst.

Lønnsveksten i 2022 beregnes til 3,7 prosent, mens prisene er ventet å øke med 3,4 prosent. Blir det fasiten stiger lønnen mer enn prisene, og folk får reallønnsvekst.

Fredag gikk LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad ut og sa at Teknisk Beregningsutvalg bommet på sitt anslag for prisvekst for 2022, som de satte til 3,4 prosent, da de la frem sine tall i februar. Bjørnstad er selv en del av utvalget.

Unio mener regjeringen gjentar feilen i revidert nasjonalbudsjett.

– Skal konsumpris-anslaget til regjeringen nås, må konsumprisindeksen (KPI) falle med 0,15 prosent hver måned resten av året. Det er lite sannsynlig, uttaler sjeføkonom i Unio, Erik Orskaug i en pressemelding.

4,5 prosent

– Nullvekst i KPI resten av året gir en årsvekst på 3,9 prosent. Da er reallønnsveksten mer enn spist opp, igjen, sier Orskaug.

Unio skriver videre at dersom konsumprisindeksen KPI skulle øke med 0,2 prosent hver måned resten av året, og det er ikke usannsynlig, vil det gi en årsvekst i konsumprisene på 4,5 prosent.

Arbeidstakerorganisasjonen mener regjeringen har oversett den siste økningen i konsumprisene i revidert nasjonalbudsjett. De skriver:

«KPI som ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå for to dager siden, vokste med hele 1,2 prosent fra mars til april. 12-månedersveksten var hele 5,4 prosent.»

– Alt tyder nå på at reallønnsveksten blir lavere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett og at alle utgifter, inklusive kommuneøkonomien, reelt sett øker mindre enn det regjeringen sier. Det taler for at behandlingen i Stortinget må gi noen påplussinger. Og gjenstående tariffoppgjør blir vanskeligere, sier Erik Orskaug i Unio.