Etterlønn som belønning av toppene?

10. mars skal medlemmer i representantskapet til Utdanningsforbundet vedta «Prinsipper og rammer for lønns- og kompensasjonsordninger for organisasjonstillitsvalgte».

Forslaget som er lagt fram av sentralstyret framstår i hovedsak som ryddig og nøkternt når det tar utgangspunkt i at lønnskompensasjon skal kompensere for tap av lønn ved permisjon fra opprinnelig stilling, samtidig som godtgjøringsordningene skal kompensere for ansvar og tidsbruk. Disse to prinsippene følges opp gjennom dokumentet, og størrelsen på de foreslåtte godtgjøringene kobles til ansvaret tillitsvervene innebærer.

Samsvaret mellom lønnspolitikken som er vedtatt på vegne av medlemmene og lønnspolitikken for egne tillitsvalgte viser forbilledlig sammenheng mellom liv og lære. Det forbilledlige brister imidlertid i møtet med ordningene for etterlønn.

Etterlønn til organisasjonstillitsvalgte kan innvilges etter søknad. Det problematiske med ordninga er differensieringa mellom rollene en har hatt som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

For det første er perioden for etterlønn lengre jo høyere opp i hierarkiet til Utdanningsforbundet en har vært tillitsvalgt.

For det andre favoriserer økonomien i ordninga toppledelsen. For organisasjonstillitsvalgte på fylkesnivå og medlemmer og varamedlemmer i sentralstyret er etterlønna lik lønnskompensasjonen ved tidspunkt for opphør av vervet. Det vil i praksis si at etterlønna tilsvarer lønna den tillitsvalgte hadde i jobben sin før hen ble tillitsvalgt. Når en først etablerer etterlønnsordninger, er dette ei rimelig ordning for de som står uten lønna stilling.

Problemet er etterlønna for leder og nestledere i Utdanningsforbundet. Den settes til 85% av lønnskompensasjon og godtgjøring. Dersom en legger til grunn lønnskompensasjon mellom 550.000 kroner og 700.000 kroner, vil etterlønn for andre nestleder og leder variere mellom om lag 850.000 kroner og 1,1 millioner kroner. En leder i Utdanningsforbundet med lønnskompensasjon på 550.000 kroner, vil i tillegg til dette beløpet få et påslag på 415.000 kroner i etterlønna - ei samla inntekt på 175% av lønna før hen blei tillitsvalgt.

I en organisasjon som vektlegger kollektivet av medlemmer i politikken sin, vil mange mene at det er problematisk med etterlønnsordninger som favoriserer ledere på denne måten.

For å sikre tiltro til at tillitsvalgte ikke skal ha mulighet til å skaffe seg fordeler gjennom verv, må Utdanningsforbundet ha økonomiske ordninger for tillitsvalgte som oppfattes som legitime både internt i organisasjonen og i møtet med verden rundt oss. Dere som er medlemmer i representantskapet har mulighet til å sikre det ved å foreslå og vedta andre ordninger for etterlønn enn de som er foreslått av sentralstyret.