Spesialtilbud hjelper Oslo-ungdom på rett spor

Ungdommene som har fått et opplæringstilbud på OT-Ulven sliter med et gjentagende negativt sosialt handlingsmønster, men ønsker selv endring.

Disse ungdommene hadde det særlig krevende i koronatiden. Frykt for at stadig flere ungdommer skulle havne i et miljø med rus og kriminalitet, gjorde at Utdanningsetaten og bydelene Grorud og Bjerke, Oppfølgingstjenesten ved Kuben yrkesarena, IMDI, barnevernet, samt politiets SaLTo-oppfølging, sistnevnte står for «Sammen lager vi et trygt Oslo», iverksatte spesialtilbudet.

– Vi ser på dette som et veldig godt tilbud til unge som står i fare for å havne i varig utenforskap, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Sammen med direktør i Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, er hun på besøk for å møte elever og ansatte.

Les også: Antall ungdom i oppfølgingstjenesten går fortsatt ned

I nye lokaler på Ulven i Oslo får ungdommene sosial trening, opplæring i teoretiske fag og kontakt med bedrifter der de får prøve seg i arbeidslivet. Av de 26 ungdommene som tok sitt første år i videregående her skoleåret 2020/21, er 21 elever enten i skole, i arbeid eller i en kombinasjon av arbeid og skole. Derfor vil Oslo kommune nå øke den økonomiske innsatsen til tiltaket.

Prosjekt OT-Ulven er også eksternt evaluert av Norconsult. I den 50 sider lange rapporten blir det konkludert med at måten OT-Ulven jobber på gir gode resultater og er verdt å satse videre på.

Det har ført til at byrådet nå foreslår å øke den økonomiske innsatsen i budsjettet for 2023.

– Jeg er utrolig stolt av denne styrkingen. Vi vet at tilbudet fungerer. Samtidig er etterspørselen langt større enn de har kapasitet til i dag. Nå skal dobbelt så mange elever få plass her, og det vet vi betyr mye for ungdommene som trenger et slikt tilbud, sier Eidsvoll til Utdanningsnytt.

Årets budsjett er på 8 millioner, som dekkes av Utdanningsetaten. For skoleåret 2023/24 foreslår byrådet å bevilge 6 millioner ekstra. De påfølgende to årene foreslås 12 millioner i året.

Har ulike yrkesplaner

Inne på møterommet har personalet samlet noen elever som forteller om sine framtidsplaner. Ved enden av bordet sitter en ung gutt i kokkedrakt. Han har laget søtpotetsuppe til gjestene.

– Skal du bli kokk? spør Marte Gerhardsen. Men hun får vite at eleven har helt andre planer.

– Jeg har tenkt å ta fagbrev i byggfag. Jeg har allerede hatt praksis på verksted, forteller han.

Den praktiske opplæringen skjer på verkstedet til gamle Sogn videregående skole.

En annen elev vil utdanne seg innen restaurant og matfag. Han har allerede fått praksisplass i et firma som blant annet lager mat til noen av Oslos barnehager. Det stortrives han med.

– Hva er dine planer, spør Gerhardsen henvendt til en av de andre elevene.

– Jeg skal bli frisør, forteller han.

– Kan jeg komme til deg da? spør Gerhardsen.

– Herrefrisør. Jeg har allerede jobbet litt i en barbershop og vil fortsette med det, sier han og smiler.

Når ungdommene er modne for det, kan de ta en fire dagers praksistest i bedrift. To av elevene har avtalt praksistest i hver sin bedrift om få dager, forteller de.

En elev utdanner seg innen faget bilpleie. Han har fått praksisplass i et kjent bilfirma. På sikt er planen å utdanne seg til mekaniker.

Inne på møterommet står noen av strandstolene som elevene har snekret. De prøvesittes av både byråden og direktøren og får gode tilbakemeldinger.

Sosial læring først

Elevene på Ulven har som mål å lære seg nok faglig og sosial kompetanse til å fullføre en utdanning eller holde på en jobb. Med dette som mål er opplæringen på OT-Ulven rigget for å gjøre dem klare til arbeidslivet.

Avdelingsleder på OT-Ulven, Ritha Angen, forklarer at sosial læring kommer aller først.

Tilbudet er frivillig, og elevene lager en samarbeidsavtale med OT-Ulven med forventninger og mål for framtiden. Elevene får individuell oppfølging gjennom egen opplæringsbok med faglig plan, sosiale mål og yrkesmål.

Opplæringsboka inneholder også et kapitel om sosial handlingskompetanse. På veggen henger det en plakat der det står: «Tidsbevisst, arbeidsvillig og en medelev.» Dette er oppmerksomhetspunkter som samarbeidsbedriftene mener er grunnleggende i arbeidslivet.

– For å gjøre elevene yrkesforberedt, er det viktig at elevene jobber med sosial handlingskompetanse. Vi ser særlig troverdighet og ansvarlighet som viktige kompetanser å jobbe med. Et eksempel på ansvarlighet kan være «tidsbevisst». Dette kan være å komme i tide, utholdenhet, planlegge fravær, samt gi beskjed ved sykdom, sier Angen.

Under punktet «arbeidsvillig» jobbes det med at elevene skal klare å fullføre en arbeidsoppgave fra start til slutt, også oppgaver som kan være demotiverende.

– Det kan være utfordrende for mange ungdommer, noe vi har lagt til rette for å øve på i verksted og i klasserommet. Alt vi øver på har som mål at elevene skal klare praksis og fullføre et kompetansegivende løp. Vi legger stor vekt på det å være en god medelev, samarbeide med andre, være inkluderende og bidra til arbeidsro i undervisningen, forklarer Angen.

På spørsmål fra byråden om hvor de ansatte har hentet sine arbeidsmetoder fra, forteller Angen at arbeidet med sosial handlingskompetanse har referanse til konsekvenspedagogikk som bygger på et humanistisk–filosofisk menneskesyn. Veiledningen tar utgangspunkt i elevenes handlinger, og de logiske følgevirkningene av valgene elevene tar.

Lærerne som underviser på OT-Ulven underviser også på Kuben videregående skole. Men elevene på OT-Ulven får opplæring i egne lokaler.

– Våre ungdommer har masse ressurser, men de trenger trygghet og tett oppfølging over tid. Her gir vi dem aldri opp. Sliter de en periode og trenger ekstern hjelp, kan de komme tilbake, forteller miljøterapeutene.

Trenger å skifte miljø

Elevene følges tett opp både faglig og sosialt. Etter hver undervisningsøkt signeres en rute med dato og initialer. Etter åtte økter gjennomføres en evalueringssamtale med faglærer for å vurdere hvordan man ligger an og veien videre.

– Lærerne kunne vært enda strengere med oss, sier en av elevene. De føler seg modne for det nå.

Elevene gjør også jevnlige egenvurderinger og har tett oppfølging av sin kontaktlærer.

OT-Ulven har elever som har slitt med rus og kriminalitet og enkelte har prøvd seg i videregående før og droppet ut. De trenger mer enn et skoletilbud og følges derfor opp på fritiden og ferier.

En av de ansatte Gerhardsen og Eidsvoll får møte jobber i barnevernet i bydel Bjerke. Han tar med seg ungdommene på ulike fritidsaktiviteter etter skoletid, som for eksempel på biljard. Mange av ungdommene trenger å skifte miljø.

– Vi jobber med den enkelte ungdoms utfordringer og alt som står i veien for å nå målet om utdanning. Utfordringer kan være rus, vold, bolig eller psykisk helse. Bydelskoordinator henviser ungdommene til hjelpeapparatet i bydel og spesialisthelsetjeneste, sier Angen.

For elevene har den tette oppfølgingen fungert godt. En etter en har fått seg praksisplass i bedrift og flere har allerede begynt på sitt andre år i videregående opplæring.

– Mange av våre elever har skolefaglige hull fra grunnskolen, og de har valgt ulike fagretninger. Derfor er det nødvendig at alle har en individuell opplæringsplan, forklarer lærerne.

OT-Ulven er også i tett kontakt med Pedagogisk–psykologisk tjeneste. Hit henvises elever som sliter med ulike lærevansker. Hos noen elever har dette ikke blitt avdekket tidligere.

Dagene på OT-Ulven varierer mellom dager med sosial trening, fellesfag og praksisdager. Elevene har også aktivitetsdager ute av huset der de har besøkt ulike samfunnsinstitusjoner. Andre tiltak er samtaler om hatprat eller «Helsebror» for gutta.

Følges opp av Utdanningsetaten

Skoletilbudet på OT-Ulven springer ut av et tilbud til unge på Kuben yrkesarena rettet mot elever som ikke har vært modne for videregående rett etter grunnskolen.

– Kuben yrkesarena iverksatte i 2018 et tilbud om et 11. skoleår, kalt Fundament. Ut fra dette kompetansemiljøet ble tilbudet til elevene ved OT-Ulven skapt, forklarer Eivind Svennar, seniorkonsulent i Utdanningsetaten i Oslo.

Han har vært prosjektleder. Både Fundament og OT-Ulven har vært prøvet ut over to fulle skoleår med prosjektstøtte fra Områdesatsingene i Oslo, Delprogram oppvekst og utdanning.

Prosjektets overordnete mål er at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring.

– Tilbudet handler om å hjelpe flere ungdommer med å velge vekk kriminalitet og få dem over i videregående opplæring, arbeid eller annen positiv, meningsfull aktivitet. Utprøvingen skjer i samarbeid med bydelene Bjerke og Grorud. Det begynte på Kubens OT-avdeling, men er nå et selvstendig tilbud, forklarer Svennar.

Tilbudet på OT-Ulven er ikke søkbart for elever.

– Elevene kommer hit gjennom et samarbeid med politiet og bydelene. Det er helt avgjørende med kontaktpersoner som kjenner ungdommene før de begynner. For vi plikter å sørge for et trygt og godt skolemiljø for alle, forklarer Svennar.

På sikt ser Svennar for seg at tilbudet også kan utvides til andre bydeler.