Mer kompetanse krever mer penger

Politikerne har tydelige mål for barnehagene: De vil øke kompetansen blant de ansatte og ha flere med mastergrad. Men skal de lykkes, kan de ikke bare nok en gang fri til barnehagelærernes dugnadsånd og velvilje.

Dagens lønnssystem for barnehagelærere er nærmest blottet for gulrøtter. Mens en lærer i skolen får betalt for utdanning, lønnes barnehagelærerne etter hvilken stilling de har. Mer utdanning betyr ikke nødvendigvis mer penger.

En fersk undersøkelse fra Oslo Met viser at en tredjedel av barnehagelærerne med mastergrad ikke får noen lønnsøkning som følge av graden. Blant dem som får, er det vanligst å få cirka 20.000 kroner mer i året.

Barnehagelærerne har heller ikke samme vilkår som lærerne i skolen når de tar etter- eller videreutdanning. De har ikke rett til samme vikar- eller stipendordning. De får ikke dekket utgifter til reise og opphold på samlinger, bøker og semesteravgift av arbeidsgiver. Skal en barnehagelærer ta flere studiepoeng, kan eier få inntil 70.000 kroner i tilretteleggingsmidler som kan brukes til frikjøp.

Les også: Iselin (36) forlot barnehagen etter mastergraden:– Kommer ikke tilbake før nye rammer er på plass

I september i år fikk kunnskapsminister Tonje Brenna overlevert en rapport fra Mausethagen-utvalget. Den inneholder en rekke forslag til endringer i etter- og videreutdanningen for ansatte i skoler og barnehager. Hovedkonklusjonen er at alle ansatte må få like vilkår. Den bør Brenna følge.

Jeg er verken pedagog eller innehaver av en mastergrad, men jeg vet at belønning og motivasjon henger nøye sammen. Jeg vet også at barnehagelærere strekker seg langt i jobben sin. Men et sted går grensen. Mer kompetanse krever mer penger på bordet. Det krever økt bemanning, flere lektorstillinger, lønn etter utdanning og kanskje også en helt ny organisering av barnehagene.

Les også: Paal Christian leder barnehagestiftelse: Vil heller ha økt bemanning enn flere med mastergrad