Iselin (36) forlot barnehagen etter mastergraden:
– Kommer ikke tilbake før nye rammer er på plass

– Jeg startet på masterstudiet ved Oslo Met første gang i 2015, rett etter jeg var ferdig med bachelorgraden ved barnehagelærerutdanningen, forteller Iselin Dagsdotter Sæterdal.

36-åringen sitter på kontoret sitt på Høyskolen i Innlandet, men har lagt bort forskningsarbeidet litt for å snakke om mastergrad. Selv har hun nesten to.

– Da jeg skulle bestemme meg for masteroppgave i 2017, opprettet Dronning Mauds Minne i Trondheim en helt ny mastergrad i barnekultur og kunstpedagogikk. Da bare måtte jeg søke meg over dit. Det er de estetiske fagene jeg brenner aller mest for.

Det er et uttalt politisk mål at flere barnehageansatte skal ha mastergrad. Men en fersk rapport fra Oslo Met viser at svært mange av dem med mastergrad ikke får egne arbeidsoppgaver i barnehagen. 1 av 3 får heller ikke mer lønn som barnehagelærer, selv om de tar mastergrad.

Mange går imidlertid inn jobb som styrer. Eller, gjør de som Iselin Sæterdal, og forlater barnehagen.

Les også: Hedda (27): – Kan ikke forvente at barnehagelærere skal ta mastergrad uten å få noe igjen for det

Brukte kvelder og helger

Iselin skrev masteroppgave om digital musicking, bruk av digitale verktøy og musikk, med de eldste barnehagebarna. Nå, som stipendiat på Hamar, forsker hun videre på samme tema med de yngste barna. Men midt oppi alt har hun også rukket å jobbe i barnehage.

– Jeg jobbet mens jeg tok mastergrad. Full tid i nesten fire år, forteller hun.

I tillegg til å bruke nærmest alle kvelder og helger på studiene, tok hun også den økonomiske belastningen selv.

– Jeg fikk ulønnet permisjon fra jobb og måtte ta opp lån hos Lånekassen, vel vitende om at det ikke ville bli gjort om til stipend. Alternativet hadde vært å slutte i jobben, men det ville også fått store økonomiske konsekvenser, sier Iselin.

Les også: Ny studie: Barnehagelærere med master blir tryggere i jobben

Lønn for relevant utdanning

Da rapporten fra Oslo Met ble lagt frem uttalte nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås, at hun mener det er urovekkende i hvor liten grad barnehagene ser ut til å nyttiggjøre seg av kompetansen til ansatte med mastergrad.

Ni av ti barnehagelærere med mastergrad oppgir at de ikke har fått noen egne arbeidsoppgaver. En tredjedel har heller ikke fått mer i lønn etter at de videreutdannet seg.

– Det er, som på så mange områder når det gjelder barnehagen, ikke ønskene eller ambisjonene det står på. Snarere skorter det på viljen til å bruke ressurser på å videreutvikle den norske barnehagen, sa UDF-nestleder Hege Valås.

For dårlige rammebetingelsene var mye av grunnen til at Iselin søkte seg bort fra barnehagejobben.

– Grunnbemanningen er altfor dårlig. Jeg fikk ikke brukt kompetansen min sånn jeg mener vi må få brukt den om vi skal ta barna og pedagogisk kvalitet på alvor. De fleste dagene handlet det først og fremst om å komme seg gjennom dagen. Så dro jeg hjem med dårlig samvittighet for alt jeg ikke fikk gjort og alle jeg ikke fikk fulgt opp.

– Hva er viktigst, flere med mastergrad i barnehagene eller bedre bemanning?

– Begge deler er viktig. Flere med mastergrad vil bety flere med faglig fordypning. Men om de skal få brukt kunnskapen sin, er bedre bemanning helt nødvendig. Uten en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden, blir kompetanseløftet i barnehagen bare en politisk klisjé.

Lønn for relevant utdanning burde også vært selvsagt, mener Iselin.

– Meg bekjent er dette det eneste yrket der en ikke får lønn etter faglig kompetanse og utdanning utover grunnutdanninga. Dette må en forhandle om selv, og det er ingen selvfølge at det gir noe utslag på lønna. Det må på plass en lektorstilling for de med masterutdanning, sier hun.

– Må bli bedre rammer

– Hvis flere barnehagelærere får mastergrad, tror du foreldre vil merke noen forskjell?

– Om bemanningen også blir bedre, ja. Da kan den faglige fordypningen en har fått gjennom master komme til sin rett fordi en får tid til å utøve yrket sitt på en god nok måte. Andre fordeler med reell bemanningsnorm er mer stabilt personale og ikke minst at tilstedeværelsen i samspill og samhandling med barna ikke til stadighet trenger å bli avbrutt av andre gjøremål og oppgaver.

– Vender du selv tilbake til barnehagen en dag?

– Ikke som pedagogisk leder før det er bedre rammer på plass, selv om jeg ofte savner samspillet med barna. Men forskningen jeg gjør, skal være relevant for barnehagefeltet, og for å få til det mener jeg at jeg må være i kontakt med og en del av feltet jevnlig.