Flere søker yrkesfag – da må det mer ressurser til

Flere elever har valgt yrkesfag, sier kunnskapsministeren. Vi er enige i at dette er godt nytt, både for elever som ønsker en praktisk yrkesrettet opplæring og for arbeidslivet vårt som trenger flere fagarbeidere. Samtidig lover hun at fylkeskommunene skal få ekstra midler til å sikre flere læreplasser.

Det er positivt at regjeringen vil ta grep for å styrke lærlingsituasjonen. Det trengs. Likevel forventer vi mer. For når regjeringa i Hurdalsplattformen sier at de har ambisjoner om et «kraftfullt løft på yrkesfag», er det viktig å minne dem om at de også må følge opp med økte ressurser til opplæringen som skjer i de videregående skolene.

Mye av opplæringen i på yrkesfag skjer i skolen. De aller fleste elever som tas opp på et yrkesfaglig utdanningsprogram, går to år i skole før de fortsetter opplæringen med to års læretid i bedrift, gjennom den såkalte hovedmodellen 2+2. Vi erfarer at de videregående skolene har blitt underfinansiert over tid, noe som spesielt har rammet den yrkesfaglige opplæringen som skjer i skolen.

På landsbasis bruker fylkeskommunene i gjennomsnitt omtrent 70.000 kroner per elev i studieforberedende utdanningsprogram, mens tilsvarende for yrkesfaglige utdanningsprogram er så mye som i underkant av 100.000 kroner per elev. Disse gjennomsnittstallene skjuler betydelige forskjeller mellom fylkene. Likevel kan vi slå fast at den allerede pressede økonomien i de videregående skolene vil bli mer presset ettersom yrkesfagene er betydelig dyrere å drive enn studiespesialiserende. Derfor mener jeg at det er svært viktig at de positive søkertallene følges opp med ressurser.

Les også: Norge vil trenge flere med yrkesfag

Utdanningsforbundet har flere ganger tatt til orde for at yrkesfagene trenger et utstyrsløft. Utstyret ved mange skoler er for gammelt og for dårlig til å kunne gi elever på yrkesfag opplæring som svarer til målene i læreplanene - og til å kunne mestre oppgaver og møte forventninger i arbeidslivet, både som lærlinger og fagarbeidere.

Kvalifiserte lærere

Viktigst er det likevel at elever på yrkesfag får opplæring av kvalifiserte yrkesfaglærere. Allerede i dag har vi for få yrkesfaglærere, og vi vet at det ikke er enkelt å rekruttere flere. Vi erfarer at fylkene øker klassestørrelsen fordi de ikke har nok lærere. Konsekvensen blir ofte at elevene ikke får oppfølgingen de trenger og at færre elever fullfører. Dette er en viktig grunn til at Utdanningsforbundet vil ha større lærertetthet, gjennom hele opplæringsløpet.

Å sikre at elevene blir undervist av lærere med god pedagogisk og faglig kompetanse som er tilpasset den enkelte elevs nivå og forutsetninger er avgjørende – både for at de får god opplæring og at de får en sluttkompetanse som gjør dem klare til å ta del i arbeidslivet eller starte opp i et høyere utdanningsløp.

Andelen lærere uten godkjent lærerutdanning i videregående opplæring er på om lag 20 prosent. Tallene har holdt seg stabile i de siste årene. Det kraftfulle løftet for yrkesfagene, som regjeringen lover, må innebære en langt sterkere og mer målrettet satsing på å rekruttere yrkesfaglærere enn hva vi hittil har erfart.

Årets søkertall viser at vi vil trenge mange flere kvalifiserte lærere til å ta imot nye elever som velger yrkesfag. Bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag som har 540 flere søkere på vg1 sammenlignet med 2021, er gode eksempler. Det er bra at det sikres penger til flere læreplasser, men yrkesfagelevene skal først gjennom videregående skole.

Hvis fellesskolen skal styrkes, og elevene ha like muligheter til gode opplæringstilbud må de videregående skolene tilføres mer penger for å sikre et godt yrkesfaglig tilbud.