Gode kommunikasjonsferdigheter, aktiv lytting og empati er lærebokforfatternes beste råd til lærere for å unngå vold og trusler på jobb. Og de ber skolelederne sette av tid til å forberede de ansatte.
Utdanningsnytt har denne uka skrevet om volden som øker i skolene. I Bergen sier lokallagslederen for Utdanningsforbundet at mange foreldre ville blitt overrasket dersom de så hvordan barna deres oppfører seg i klasserommet. Hennes kollega i Trondheim forteller at 9A har gjort noe med maktbalansen i klasserommet.
Annonse
– Vi blir kontaktet ukentlig av skoler som ønsker vår hjelp. Men da er ofte situasjonen allerede kommet ut av kontroll. Vi skulle ønske flere skoler og skoleeiere prioriterte å jobbe forebyggende mot vold og trusler, sier Ole André Bråten.
– Andre bransjer er kommet mye lenger i dette arbeidet. I skolen har vold og trusler vært mer tabubelagt. Lærere mangler opplæring i konflikthåndtering og lederne mangler kunnskap om hva som skjer og hvordan det bør håndteres. For en del rektorer synes mobbing å være mer alvorlig enn vold mot ansatte, sier han.
Sammen med Anette Falkum har Bråten skrevet tre lærebøker i konflikthåndtering. Boka myntet på på oppvekst- og utdanningssektoren kom ut for tre år siden.
I den tar de for seg teknikker for konflikthåndtering og gir praktiske råd til alle som har sitt virke på skoler og i barnehager, så vel som studenter på vei inn i yrket.
Disse nøkkelordene går igjen: Konfliktdempende kommunikasjon og aktiv lytting. Nonverbal kommunikasjon, som kroppsspråk, ansiktsuttrykk og blikk, blir også trukket frem som ekstra viktig overfor barn og unge.
Anette Falkum og Ole André Bråten har skrevet tre lærebøker i konflikthåndtering.Foto: Privat
Bråten er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Han er utdannet i Forsvaret, ved Politihøgskolen og ved Psykologisk institutt, UiO. Falkum er utdannet sykepleier og har ledererfaring. Tidligere arbeidet hun som vakthavende sykepleier ved et akuttmottak. Falkum har også internasjonal erfaring fra arbeid med særlig høy voldsrisiko. Siden 2010 har hun ledet organisasjonsutviklingsprosesser innen temaet.
– Ifølge arbeidsmiljøloven har man rett til å føle seg trygg på arbeidsplassen. Det er også en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb, sier Falkum.
Etter 93 tilsyn med barne- og ungdomsskoler konkluderte Arbeidstilsynet i 2019 med at skolene i stor grad mangler kunnskap om hvordan de skal forebygge og håndtere vold og trusler.
Falkum og Bråten peker på at også lærerstudenter får alt for lite opplæring i hvordan de skal håndtere konflikter.
– Mange er rett og slett for dårlig forberedt på hva som kan, og etter stor sannsynlighet vil, møte dem i arbeidslivet. De mangler grunnleggende kunnskap om hvordan de skal håndtere konflikter med barn, elever og foresatte, sier Bråten.
– Når lærere befinner seg i en situasjon de ikke er trent til å håndtere, vil de – som alle andre, bli stressa. Da kan selv små ting føre til at konfliktnivået øker. Når man er trent i hva man skal gjøre føler man seg tryggere og håndterer situasjonene bedre.
Lærebokforfatterne deler inn i tre konfliktnivåer, lavt, moderat og alvorlig. De mener de fleste konflikter i skolen i utgangspunktet har et lavt konfliktnivå. Det kan dreie seg om uoverensstemmelser mellom barn eller mellom barn og lærer.
– Da er aktiv lytting, lytting der du stiller åpne spørsmål, er empatisk og vennlig, blant de viktigste teknikkene for lærerne å kunne, sier Anette Falkum.
– På moderat nivå dreier det seg om situasjoner der du kan forventer å møte motstand, som grensesetting, avvisning og bortvisning. Det kan også gjelde samtaler med foresatte. Mye handler også her om å opptre vennlig og imøtekommende og være bevisst på bruk av aktiv lytting. I situasjoner med høyt konfliktnivå er det viktigst å holde avstand, varsle og flykte. Lærerne må være trent på alle disse situasjonene.
– I boka peker dere på at det å bli autoritær kan skape mer konflikt. Har lærere, slik dere opplever det, en tendens til å bli det?
– Å bli autoritær er en forsvarsmekanisme og et tegn på at du mangler andre verktøy. Når vi øver og trener lærere ser vi at pekefingeren kommer raskere frem hos mange enn vi skulle ønske. Det kan rett og slett gi motsatt effekt og gjøre at konflikten eskalerer, sier Bråten.
Virkemidler i konflikt
1. Tilstedeværelse. Her handler det om å være bevisst sin nonverbale kommunikasjon – bruk av ansiktsuttrykk, kroppsholdning og kroppsspråk, avstand og klær. Man skal formidle vennlighet og trygghet.
2. Verbal kommunikasjon – bruk aktiv lytting, åpne spørsmål og empati.
3. Verbal makt – eller pålegg og advarsler. Kan brukes i situasjoner der noen yter aktiv motstand eller fremstår som truende. Men obs: Denne typen tilnærminger kan fort oppfattes som trusler og ultimatum hos mottaker.
4. Fysisk makt.
Han trekker en sammenligning mellom god klasseledelse og hvordan politiet opptrer i møte med publikum. Bråten har selv bakgrunn som politioverbetjent og høgskolelektor ved Politihøgskolen, der han underviste politiet i kommunikasjon og konflikthåndtering.
– Politiet skal være sjefen i gata, akkurat som læreren skal være sjefen i klasserommet, men det handler om måten man utøver myndigheten på. Empati og ro skaper mindre konflikt, autoritær dominans har motsatt effekt.
– Hvilke er de vanligste feilene lærerne gjør i konfliktsituasjoner?
– At de går for brått inn. Ved å bruke aktiv lytting roer man ned og oppretter kontakt. Lærere må ikke føle at de må fikse alt med en eneste gang, råder Bråten.
Lærere mer utsatt
Hvert tredje år utarbeider Statistisk sentralbyrå levekårsundersøkelsen. Der intervjuer de et representativt utvalg av ansatte i forskjellige bransjer, inkludert de som jobber i undervisning.
En annen undersøkelse, utført i 2017 på oppdrag fra Utdanningsforbundet, viste at 45 prosent av lærerne i løpet av siste fem å oppgir å ha blitt utsatt for trusler fra elever. Samme undersøkelse viser også at 42 prosent av lærerne i løpet av siste fem år oppgir å ha opplevd fysisk vold fra elever.
De siste er det blitt publisert flere saker om at antallet voldstilfeller øker.
Vold eller trusler om vold omfatter hendelser av ulik alvorlighetsgrad. Det kan dreie seg om slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep. Bråtens introduksjon for skolefeltet var av enda mer alvorlig art.
Foresatte utgjør også en trussel
– Etter skoleskytingen i Finland i 2008 utviklet jeg et program for hvordan politiet kunne forberede seg til å håndtere slike situasjoner, forteller han.
– Men det var først etter at jeg sluttet i politiet at jeg ble klar over hvilke utfordringer lærerne faktisk står i hver dag.
Under et foredrag for verneombudene i Oslo for en ti års tid siden ble han fortalt at det er vold og trusler fra de yngste elevene som preger lærer-hverdagen.
– Det var starten for at vi begynte å jobbe særlig med disse problemstillingene, sier Bråten.
– Det er viktig med en beredskap for de alvorlige hendelsene, men vi må også sikre de ansatte kompetanse til å møte hverdagen.
Konfliktdempende kommunikasjon
Fem grunnleggende prinsipper:
1. Unngå kommunikasjonsformer som kan skape misforståelser. Øk budskapets kraft ved å benytte både verbal og nonverbal kommunikasjon der det er mulig.
2. Forsøk å forstå hva det er den andre part virkelig prøver å kommunisere når du lytter.
3. Vurder hvordan mottakeren vil tolke innholdet når du formulerer et budskap. (Humor og sarkasme kan være uheldig)
4. Mottakerens perspektiv vil påvirke kommunikasjonsprosessen. (Legg dette perspektivet til grunn for tilnærmingene dine, verbalt eller nonverbalt)
5. Kommunikasjon er et samspill.
– En del av teknikkene og temaene i boken, som møter med personer påvirket av rus, virker likevel som de er mer myntet på andre yrkesgrupper, som politi, helsepersonell og nav-ansatte. Hvordan er det overførbart til skoler og barnehager?
– Dette er også en del av trusselbildet, kanskje spesielt for barnehagelærere, som er i tett kontakt med foresatte. Det kan også gjelde situasjoner der barnevernet er koblet inn. I skolen er det likevel i de fleste tilfellene snakk om små barn som utøver vold. Likevel er mange av forebyggingsteknikkene de samme. Aktiv lytting er det viktigste, sier Bråten.
De er ikke så begeistret for kurs der lærere får opplæring i hvordan de kan bruke fysisk makt.
– Da går man ofte langt utover det man bør gjøre. Vi mener løsningen ligger i å trene på såkalte "soft skills", sier Falkum.
Fremgangsmåte ved lavt konfliktnivå
1. Vær vennlig og imøtekommende. Tenk over hvilke ansiktsuttrykk du bruker.
2. Ta situasjonen på alvor. Ha en empatisk tilnærming.
3. Lytt aktivt (Etabler kontakt, vær på "nivå" med personen, still åpne spørsmål, gi nonverbal respons som å nikke, ta pauser og ro ned, forstå hvilke følelser som vekkes hos personen)
I 2017 kom det to store endringer som påvirker hvordan skoleeiere - og ansatte i skolen må handle: Kap. 9a i opplæringsloven som skal sikre elevene et trygt og godt arbeidsmiljø, og et eget kapittel i arbeidsmiljøloven, 27a, som omhandler ansattes rettigheter.
– Når de nye endringene i arbeidsmiljøloven legger til grunn en nærmest nulltolleranse for vold og trusler mot ansatte, gjør opplæringsloven det samme når det gjelder elevene. Vi har slik aldri vært nærmere visjonen om 100% trygge oppvekst- og arbeidsmiljø i norsk skole, sier Bråten, men legger til at de opplever at forholdet mellom de to - oppvekst- og arbeidsmiljø er uklart hos mange.
– En slik utfordring munner ut i manglende kompetanse om sentrale tema som eksempelvis nødverge og nødrett, opp mot de krav som foreligger som følge av opplæringsloven der elever ikke skal fysisk refses eller utsettes for annen krenkende behandling. Der man er i tvil om hvor grensene går, kan man bli handlingslammet. Dette medfører en utrygghet, som skygger for de gode intensjoner fra lovgivers side, sier han.
– Resultatet blir da at ansatte etterlyser selvforsvarskurs fordi de er utrygge. Det de trenger er å utvise en trygghet i møte med krevende situasjoner og at vi tar på alvor å utvikle en sikkerhetskultur i den norske skolen.
– Tid er et lederansvar
– En del av teknikkene med gode samtaler og aktiv lytting, krever at det settes av tid. Mange lærere opplever at de ikke har den tiden?
– Det hører vi også. Lærerne har en tettpakket timeplan og hektiske dager. Vold og trusler blir fort et tilleggsproblem. Å sette av tiden som er nødvendig er til syvende og sist et lederansvar, sier Bråten.
Bråten og kollega Falkum forteller at når de driver opplæring i helsesektoren blir det kanskje satt av to hele dager. I skolen kan det være snakk om to timer.
– Skoleledere og skoleeiere må sørge for at bruker tid på forebyggende arbeid. Kartlegging og opplæring må skje regelmessig, helst et par ganger i året, for at man skal ha kunnskap om hva som skjer og for at lærerne skal kjenne teknikkene så godt at de bruker dem i konfliktsituasjoner, sier Bråten.
Lærebokforfatterne etterlyser også en større åpenhetskultur i skoler og barnehager.
– Det er en stor påkjenning å stå i risiko for trusler og vold over tid, ikke minst når det er snakk om barn som utøver vold. Mange lærere synes dette er veldig tøft. De synes det er vanskelig å fortelle andre om ting de opplever og føler skam for at de ikke taklet situasjonenene bedre, sier Falkum.
– Vårt råd er at man må skape arenaer der kollegene kan dele erfaringer, varsle og rapportere uten at de føler skam eller skyld. Det er avgjørende for at man skal finne frem til felles tiltak og rutiner. Dessverre er det mange lærere som forteller oss at selv om de vet at kolleger vet, så kjenner de likevel at de blir stående alene, sier Bråten.
