Foto: Mattis Sandblad
Utdanningsforbundet støtter ikke lovforslag om læreres rett til å bruke fysisk makt
Regjeringen vil gi lærerne lovfestet rett til å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade. Men Utdanningsforbundet er kritiske.
I mars i år la regjeringen frem forslag om at lærere skal få en lovfestet rett til å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på personer eller eiendom.
Kunnskapsminister Tonje Brenna begrunnet forslaget med at de ønsket at lærerne skal være trygge på hvilket handlingsrom de har, og fikk applaus fra de andre partiene på Stortinget.
– Dette er en viktig avklaring for skolen og lærerne, uttalte Høyres Jan Tore Sanner.
Men lærernes største fagforening ikke like begeistret.
Etterlyser rutiner og kompetanse
Tidligere i år gjorde Utdanningsnytt en kartlegging av vold og trusler i skolen. Den viste at i løpet av fjoråret kom det inn over 20 000 avviksmeldinger om vold, trusler og krenkelser mot ansatte i skolene i Norges tjue største kommuner.
Diskusjonene om hvordan man kan beskytte lærerne bedre, resulterte blant annet i forslaget om lærernes rett til å gripe inn fysisk. Dette skal inn i opplæringsloven og privatskoleloven.
Da fristen for høringssvar gikk ut 30. september lå det 55 svar inne hos Kunnskapsdepartementet, blant annet fra Utdanningsforbundet.
Forbundet skriver at de støtter intensjonen bak forslaget. De skriver at de også er enige i at reglene om nødrett og nødverge ikke er tydelige nok i dag. Men de tror ikke forslaget regjeringen har kommet med vil løse utfordringene lærerne står i. Slik de ser det vil ikke nye regler om fysisk inngripen mot elever fungere uten at skoler, kommuner og fylkeskommuner har en plikt til å drive et kontinuerlig og systematisk forebyggende arbeid.
– Dette er hovedgrunnen til at vi ikke kan støtte departementets forslag. Skolene har i dag ikke gode nok rammevilkår til å forebygge, håndtere og følge opp situasjoner der fysisk inngripen kan være aktuelt, sier UDF-leder Steffen Handal til udf.no.
– Terskelen skal være høy for å bruke makt og tvang i møte med en elev. Vi mener at økt kompetanse på området er avgjørende, slik at profesjonen selv kan diskutere og vurdere hvordan de kan forebygge og håndtere krevende situasjoner.
– Blir stående alene
Utdanningsnytt snakket med Handal da lovforslaget ble lagt frem i vår. Også da advarte han mot å tro at man løser alt med juss.
– Troen på at vi kan løse alt gjennom jussen har dominert de siste årene. Lærerne har merket at elevene har fått utvidede rettigheter, mens de selv har havnet litt i bakleksa. Jeg tror det har bidratt til at en del lærere er usikre på hvilken myndighet de har i klasserommet og overfor elever. Jeg tror vi bør unngå å løse alt med juss og heller overlate mer til det profesjonelle skjønnet. Det vil igjen kreve en ansvarsfull og selvkritisk profesjon, sa Handal den gangen.
I høringssvaret sitt skriver UDF at de frykter at mange lærere vil bli stående alene i svært utfordrende situasjoner og må ta krevende avgjørelser på egenhånd om det kun vedtas en ny lovparagraf.
– Skoler, lærere og ledere må få de rammene og ressursene de trenger for å gjøre det mulig å realisere opplæringslovens intensjoner. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne slutte oss til et lovforslag om fysisk inngripen mot elever, sier Handal.
