Slik skal Senterpartiet redde skoletilbudet i distriktene

– Å opprettholde gode utdanningsinstitusjoner i hele Norge, også i områder med lavt utdanningsnivå og mange ungdommer som står utenfor arbeidsmarkedet, det er en samfunnsoppgave som går rett til kjernen av hva Senterpartiet står for, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Denne helgen ble han gjenvalgt som leder i Senterpartiet for fire nye år. Da han entret scenen på landsmøtet fredag, brukte han tid på en av sine hjertesaker: Skoletilbudet i distriktene. 

Han trakk spesielt frem skolenedleggelsene i Innlandet. I oktober i fjor vedtok fylkestinget å legge ned seks skoler og skolesteder i fylket. Det vekket store protester blant innbyggerne. Og i Senterpartiet. 

– Skolenedleggelsene i Innlandet skyldtes ikke en gang et akutt behov for å spare penger. Fylket valgte å bruke en halv milliard kroner på andre formål. Nedleggingsvedtaket kom fordi politikerne ønsket å gjennomføre dette, sier Vedum.

– Da debatten dro seg til, skyldte politikerne på lave elevtall og manglende økonomisk grunnlag for videre drift. Men jeg mener helt klart at dersom politikerne i Innlandet virkelig hadde prioritert å beholde skolene, så ville det vært gjennomførbart.

Han legger ikke skjul på at han er mest skuffet over at hans gamle regjeringskamerat Arbeiderpartiet gikk inn for nedleggelsene. 

– For hvor var det Arbeiderpartiet, Høyre og MDG valgte å legge ned skoler? Jo, for eksempel i Solør, et klassisk arbeiderklassested. Der de allerede har ganske mange ungdommer som ikke har fullført videregående opplæring, et sted der mange unge ikke er en del av arbeidslivet, sier Vedum.

Muligheter i distriktene

Han har lagt beina på en stol. Nå tar han dem ned, lener seg fram og tar fatt på en kort historietime:

Senterpartiet er ikke bare opptatt av grendeskolene, forsikrer han. Partiet har også tradisjon for å kjempe for at ungdom i distriktene skal få videreutdanningsmuligheter der de bor.

– I Senterpartiet har vi kjempet for enhetsskolen og for fellesskolen. Vi har kjempet for landsgymnaset og for distriktshøgskolene. Og det var vårt parti, med tidligere statsminister Per Borten i spissen, som bidro til å kjempe igjennom etableringen av Universitetet i Tromsø (UiT), sier Vedum og legger til:

– Emilie Enger Mehl har vokst opp både i Ås og i Solør. Hun har sett forskjellene. Hun vet hva dette handler om. Det er derfor både hun og jeg blir oppriktig …

Vedum tar en kort pause, mens han leter etter riktig ord:

– … fortvila, sier han.

– Et paradoks

Han og stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand har tatt en pause fra landsmøtesalen i Haugesund for å snakke skolepolitikk. 

Knutsdatter Strand sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun mener det bare er Senterpartiet som ser ut til å bry seg om lokalisering av skoler. 

– Det er et paradoks. For som Trygve sier; nedlegging av skoler får enorme samfunnsmessige konsekvenser. På Dokka har Nav allerede fått flere henvendelser fra ungdom som spør om de kan få trygd, fordi de ikke har mulighet til å flytte på seg. Her snakker vi om særlig sårbare unge, sier Strand. 

Og selv om vedtaket om nedleggelsene i Innlandet er kjent lovlig av Kunnskapsdepartementet, har de ikke gitt opp helt likevel. 

– Det eneste vi kan gjøre, er å fortsette å argumentere for vårt syn. Men det virker som det har gått såpass mye prestisje i dette nå, at det kan bli vanskelig å snu, sier Vedum. 

Men noe skjer. For på Dokka jobbes det med en alternativ modell for drift av den nye skolen. Og i Lom og Åsnes søker de om å få drive skolene videre som privatskoler.

Senterpartiet tror på en slik løsning. 

Derfor har de foreslått å endre privatskoleloven.  

– Skikkelig dilemma

Landsmøtet vedtok: «Ved godkjenning av søknader om privatskoler med rett til statsstøtte, må distriktspolitiske hensyn vektlegges i større grad enn det som er dagens praksis.»

I tillegg har Marit Knutsdatter Strand, sammen med stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl og Kjerstin Wøjen Funderud, levert inn et representantforslag i Stortinget. 

De ber om en «lovendring som sikrar moglegheita til å etablere privatskular i distrikta der dei ikkje har eit offentleg tilbod, og at det i større grad enn i dag skal vektleggjast distriktspolitiske omsyn ved godkjenning av privatskular med rett til statsstøtte.» 

Saken skal etter planen opp i Stortinget i mai.

– For oss er dette et skikkelig dilemma, vedgår Vedum.

– For Senterpartiet har tro på de offentlige skolene. Vi vil at elever med ulik bakgrunn skal møtes i den samme skolegården. Men vi har jo allerede noen Montessori–skoler og andre livssynsskoler i kommuner der den offentlige skolen er lagt ned. Senterpartiet er for at disse skolene kan være en slags sikkerhetsventil mot nedlegging. Men vi ønsker ikke en utvikling der de offentlige skolene på små steder legges ned, og bare private blir igjen, sier han.

Partilederen understreker at de mener den viktigste satsingen må gjøres i offentlige skoler. 

Denne helgen vedtok også landsmøtet en ny finansieringsordning for grunnskolene. 

Mer penger per elev

Vedtaket lyder: «Elevfinansieringa per elev skal økes med 25 prosent for de 15 første elevene i en klasse, i grunnskolen og i videregående opplæring.»

Det står også at for å sikre økonomien til de videregående skolene vil Senterpartiet: «Innføre et videregåendetilskudd til fylkene etter modell fra grunnskoletilskuddet til kommunene.»

Og for å gjøre det mulig å fullføre høyere utdanning i distriktene vil Senterpartiet «ha som ambisjon at studieløp der undervisningen er forelesningsbasert, skal tilbys desentralisert og/eller digitalisert.»

Vedum er også opptatt av andre tiltak som kan få folk til å bli boende i distriktene. Det handler om å sikre barnehageplass for familier og gjøre det mulig å ta høyere utdanning i distriktene.

– I regjering var vi i Senterpartiet pådrivere for nedskriving av studielån for dem som vil bosette seg i distriktene. Den ordningen videreføres, sier Vedum.

Senterpartiet vedtok også at det skal bli lettere å få barnehageplass og de lover å jobbe for å styrke bemanningen. Men de tallfester ingen målsetting. Og forslaget om å «øke grunnbemanningen» falt.

– Vi vil styrke bemanningen i både barnehager og skoler, gjennom å styrke bevilgningene til kommuner og fylker, sier Marit Knutsdatter Strand. 

– Men vi har merket oss at det etterlyses en viss fleksibilitet fra kommunenes side. Det har Senterpartiet lyttet til. Derfor går vi ikke for tallfesting. Men å skrote normene for bemanning, det foreslår Senterpartiet ikke, understreker hun.