Martin Solhaug Standal
Varsler endringer i opptaksreglene til høyere utdanning
Fjerning av alle tilleggspoeng og innføring av en rangerende opptaksprøve er blant forslagene for nye opptaksregler til høyere utdanning som legges fram i 2024.
Fjerning av alle tilleggspoeng og innføring av en rangerende opptaksprøve er blant forslagene for nye opptaksregler til høyere utdanning som legges fram i 2024.
Til våren legger regjeringen fram sitt samlede forslag for opptak til landets universiteter og høyskoler. Stortingsmeldingen er en oppfølging av forslagene fra utvalget som gikk igjennom hele opptakssystemet, og høringsinnspillene som er kommet inn i etterkant.
– Det er på høy tid at vi får ryddet opp i det som i dag er et veldig komplisert system, og som over tid har ført til kunstig høye poenggrenser på flere utdanninger. Vi kan ikke ha det slik at ungdom må bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang. Vi kommer til å legge fram et mer forståelig og mer rettferdig system, med enklere kjøreregler, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding.
– Lappeteppe
Reglene for opptak bestemmer hva du må kunne for å få studieplass og hvordan man bestemmer hvem som skal få studieplassen når det er mange om beinet. Departementet kaller det regler for kvalifisering og rangering.
Stortingsmelding om opptak til høyere utdanning
Her er de mest omtale forslagene:
* Utvalget foreslår at dagens ordning med førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote erstattes med en karakterkvote der alle konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått.
* På studier der det er konkurranse om plassene, foreslår utvalget en karakterkvote på cirka 80 prosent av plassene. De resterende 20 prosent av plassene er foreslått å gå til en ny opptaksprøvekvote.
* Utvalget vil å ta bort muligheten for å benytte forbedrede karakterer ved opptak i ordinær kvote. Nye fag tatt etter fullført videregående opplæring skal likevel kunne påvirke karaktergjennomsnittet, men bare til studier som har faget eller fagene som et spesielt opptakskrav.
* Utvalget foreslår at dagens ordning med spesielle kvoter for nordnorske søkere og søkere med samisk språkkompetanse videreføres. I tillegg til disse foreslår utvalget spesielle kvoter for kjønn.
* Spesielle kvoter skal kun benyttes der høyskoler og universiteter søker om det, og det skal være en maksgrense for hvor stor forskjellen i poengsum kan være mellom dem som kommer inn på ordinært grunnlag.
I desember 2022 la utvalget ledet av Marianne Aasen frem sitt forslag til nytt opptakssystem. De foreslo blant annet å fjerne muligheten til å forbedre karakterer fra videregående skole, samt fjerne alders- og tilleggspoeng. I stedet vil de innføre en opptaksprøve.
Utvalget mente dessuten at det ikke skal være mulig å stille krav til en viss karakter eller en viss poengsum for opptak, som har vært gjort ved lærerstudiet tidligere.
– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye. Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sa utvalgsleder Marianne Aasen den gangen.
Lover å varsle i god tid
Da forslagene var ute på høring, fikk spesielt forslagene om å fjerne alle tilleggspoengene i dagens system, og å innføre en rangerende opptaksprøve, mye oppmerksomhet.
Statsråd Sandra Borch forsikrer at alle endringer i opptaksregelverket vil bli varslet i god tid.
– De som starter på videregående, skal ha forutsigbarhet når de gjør sine valg, sier Borch.
Stortingsmeldingen kommer også til å ta opp behov for overgangsordninger. Uansett vil ikke opptaket til høyere utdanning for studieåret 2024–2025 bli påvirket av forslagene.
(©NTB)
