«Går De med planer om familieforøkelse, frue?» Kvinner i fruktbar alder som søkte jobb måtte i sin tid være forberedt på å få dette spørsmålet, før det gradvis ble sett på som både utidig og på kant med loven, og til slutt forbudt i klartekst i 2002. Likestillings– og diskrimineringsloven skal sikre at det å bli gravid, amme og være i foreldrepermisjon ikke skal skape ulemper i forbindelse med jobben. 

«Jeg må prioritere stabilitet»

I januar fortalte imidlertid Utdanningsnytt om to eksempler på at det å få barn fremdeles kan føre til jobbproblemer. Kristimarie Rontti opplyste selv at hun var gravid før hun skulle i jobbintervju til stilling som pedagogisk leder i en privat barnehage i Lillestrøm. To uker etter at intervjuet var gjennomført, kom svaret fra den plutselig ikke lenger så potensielle arbeidsgiveren: «Jeg må prioritere stabilitet (tenker da på at du kun kommer til å være hos oss i kort tid før du forsvinner i permisjon)». Det er for så vidt et ærlig svar. Men like fullt ulovlig. Arbeidssøkeren tok saken til Diskrimineringsnemnda og fikk fullt medhold. 

Kristimarie Rontti var for øvrig til slutt den eneste kvalifiserte søkeren til jobben. Barnehagen endte derfor med å søke om dispensasjon for å ansette en i stillingen som pedagogisk leder uten godkjent barnehagelærerutdanning, samtidig som den «glemte» å opplyse at hun hadde vært innkalt til intervju.

Ledelsen i barnehagekjeden FUS, som denne barnehagen var en del av, har beklaga måten saken ble håndtert på. Det er det eneste riktige å gjøre av mange grunner, også fordi slike eksempler på dårlig behandling av gravide arbeidssøkere er skadelig for arbeidsgivere og deres omdømme.

Kutt i kontaktlærertillegg

Isabella Vold Ludviksen  ble ansatt som kontaktlærer i et vikariat ved en kommunal skole i Oslo, og da hun begynte i jobben, var sønnen hennes fire måneder. Men da hun skulle sette av tid til å amme gutten, ble det problemer. Arbeidsmiljøloven sikrer ansatte retten til en time med lønn, som skal brukes til å amme. Og gjennom tariffavtalen mellom Oslo kommune og Unio hadde hun rett til enda en lønna time. 

Fra skoleledelsen fikk Isabella beskjed om at hun måtte dele kontaktlærerfunksjonen med en annen lærer. Dermed fikk hun også redusert kontaktlærertillegget, som i Oslo er et årlig beløp 5000 kroner og 840 kroner per elev man er kontaktlærer for. 

 Ifølge jurister i Utdanningsforbundets sekretariat er det i strid med loven å frata en lærer kontaktlærertillegg på grunn av ammefri i seg selv. 

Tapet av hele eller deler av kontaktlærertillegget i slike tilfeller fører dessuten til et inntektstap som får konsekvenser i årene sendere, siden størsteparten av lønnstilleggene etter tariffoppgjørene fordeles ved en prosentvis økning.

Isabellas første møte med læreryrket ga ikke mersmak. Nå er hun en av altfor mange med lærerutdanning som jobber i andre yrker; i hennes tilfelle som rådgiver i Trygg Trafikk.

Flere mente barna kostet dem jobben

En undersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet gjorde i 2020, viser at 12,2 prosent av dem som svarte, fortalte at de hadde fått spørsmål på jobbintervju om de skulle få barn eller hadde planer om det. Det var en viss nedgang fra 14,3 prosent i 2014, men viser at det fortsatt er noe som skjer i ikke ubetydelig grad. Derimot ble det i løpet av disse årene flere som mente de ikke hadde fått en jobb fordi de venter barn. Blant høyt utdannede arbeidstakere økte dette fra 5,8 prosent i 2014 til 10,2 prosent i 2020. Og blant midlertidig ansatte var det mer enn en fordobling i løpet av disse seks årene: fra 10,1 til 22 prosent.

 Det kan være krevende både å få ansatt dem man ønsker og å få en krevende personalkabal til å gå opp. Det er lett å se for seg at en del arbeidsgivere blir for fokusert på de praktiske konsekvensene som gjerne følger med det å få og passe på små barn. Og det er en kjensgjerning at menneskebarn er elendige til å ta vare på seg selv i opptil flere år etter at de er kommet til verden. De krever stell og pass som nødvendigvis vil gå utover foreldrenes mulighet til å stille på jobb de første leveårene.

Å få barn skal ikke straffe seg

Men beskyttelsen mot at graviditet og permisjon i forbindelse med dette skal få negative jobbkonsekvenser, er arbeidstakerrettigheter som det er viktig å hegne om. Det har mye å si for foreldrene, barna og utviklinga av forholdet dem imellom. Men det er også nødvendig for samfunnet vårt og for vår felles framtid. Det fødes for få barn i Norge. I 2023 anslo Statistisk sentralbyrå at kvinner i Norge i gjennomsnitt ville få bare 1,40 barn i løpet av livet. I 1970 var dette fruktbarhetstallet på 2,50. Befolkningen i Norge eldes. Vi trenger flere som kan være med på å skape verdiene både i privat og offentlig sektor som er nødvendige for å kunne ta vare på velferdssamfunnet vårt.

 Vi trenger også flere lærere i skoler og barnehager. Søkertallene til disse utdanningene har vært begredelige flere år på rad.  I 2022 publiserte Statistisk sentralbyrå en oversikt som viste at rundt hver femte arbeidstaker med lærerutdanning jobber i andre yrker. For å rekruttere og beholde lærere må derfor signalet  fra arbeidsgiver være krystallklart: Barn er ingen hindring.

 Så uansett hvilke praktiske problemer det måtte medføre for arbeidsgiver: Vi skal ha et arbeidsliv her i landet der det ikke straffer seg å få barn. Det er vi alle tjent med i det lange løp.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.