Barnas Valg, demokratiopplæring og politisk mestringstro

I tillegg til å lære om demokrati, medborgerskap og politikk, kan barna som deltar i Barnas Valg stemme på det partiet de er mest enig med. Men hvorfor er det så viktig?

Det er valgår og høysesong for demokrati- og medborgerskapsundervisning i norske skoler. Barn har ikke stemmerett, men de har en stemme. Etter Barnekonvensjonen har de også rett til informasjon, og til å si sin mening og bli hørt. Alle relevante aktører i samfunnet har et ansvar for at barns rettigheter innfris. Barnas Valg – en komplett undervisningsressurs fra Redd Barna - er et forsøk på å virkeliggjøre disse rettighetene, og for å klare det er vi avhengig av lærerne og deres demokrati- og medborgerskapsundervisning.

Forskning viser at det ikke er noen sammenheng mellom høy kunnskap om demokratiet og troen på at en selv skal bli en aktiv deltaker i demokratiet (Huang et al., 2017). Altså hjelper det ikke å bare tilføre kunnskap alene, man må også skape kompetanse, forstått som kombinasjonen av kunnskap, ferdigheter og evnen til å bruke det i ulike situasjoner. Dette er en av utfordringene Barnas Valg vil løse.

Vår hypotese er at ved å få tilgang til alle sider av demokratiet, også det å stemme, vil man i større grad kunne bygge politisk mestringstro hos elevene som bruker Barnas Valg. Politisk mestringstro handler ganske enkelt om den enkeltes tro på at man mestrer de demokratiske spillereglene og har tro på et en selv kan være med å påvirke og at en blir hørt.

Ta opp de vanskelige spørsmålene

Det langsiktige målet for demokratiopplæringen i skolen er å styrke den demokratiske deltakelsen. Flere studier har vist at politisk mestringstro er viktig for demokratisk deltakelse (Eckstein et al., 2013; Reichert, 2016; Dalton, 2020). Derfor er det viktig at skolene har undervisning som bidrar til å utvikle den politiske mestringstroen blant elevene.

Helt sentralt i fordelingen av politisk mestringstro ligger sosioøkonomisk status, kjønn og språkbakgrunn. Gutter har mindre politisk mestringstro. Minoritetsspråklighet og lav sosioøkonomisk status bidrar til det samme. Bruker lærerne kontroversielle spørsmål i demokrati- og medborgerskapsundervisningen, kan dette hjelpe til med å bryte med disse mønstrene (Jøsok og Kjønstvedt, 2023). Da må barn få tilgang på reell politikk og på de kontroversielle og komplekse problemstillingene som følger med. Kontroversiell tematikk uten fasitsvar er ofte engasjerende, oppleves relevant, og er gull verdt for trening i meningsutveksling og dialog.

Stemming som vane

Skolens oppdrag innebærer både å utdanne og danne, som for eksempel å lage vaner og bidra til aktivt medborgerskap. Nettopp derfor blir skolene en helt sentral byggestein i demokratiet vårt.

Vi vet at man trenger både politisk kunnskap og politisk mestringstro for å ta del i demokratiet. Spørsmålet er hvordan vi i større grad kan bygge opp den politiske mestringstroen? Selv om deler av forskningen peker på at stemming er en lav form for demokratisk deltakelse, anser vi dette som en grunnstein som tidlig må etableres som en vane, for å kunne øke den demokratiske deltakelsen.

Dette perspektivet stadfestes i Mark N. Franklins generasjonshypotese (2004) som peker på at stemmegivning er en vane som dannes tidlig. Bruker man stemmeretten sin ved første valg der man har stemmerett, øker tilbøyeligheten til å stemme ved framtidige valg.

4.-7. september kan altså alle barn i femte til tiende trinn stemme i Barnas Valg. Dette blir valgkampens største meningsmåling og et tydelig signal om hvordan Norge ville sett ut dersom barn fikk bestemme. Vi håper og tror at Barnas Valg bidrar positivt både for elevene selv og for lærernes arbeid med demokrati- og medborgerskapsundervisning.

Ungdomsskoleelevers demokratiske deltagelse

Barn kan ikke bære ansvaret for klimaet alene