Steffen Handal kan få etterlønn i ett år – andre må være tillitsvalgte i 12 år for å få tre måneders etterlønn

Den tidligere ledertrioen i Utdanningsforbundet, som gikk av ved nyttår, har en raus ordning for etterlønn de kan benytte seg av.

Ifølge retningslinjene i organisasjonen kan de få etterlønn i ett år på 85 prosent av det de hadde i lønn og godtgjøring. Dette gjelder for ledere og nestledere som har hatt vervet i to sammenhengende perioder eller mer, noe som er tilfellet for alle de tre.

Lederne hadde lønn i sjiktet fra 1,1 til 1,3 millioner kroner i året, ifølge det siste tilgjengelige regnskapet fra Utdanningsforbundet. Hvis noen ender opp på etterlønn i et helt år, utgjør summen over en million kroner.

To av de tre tidligere lederne, Steffen Handal og Hege Valås, får nå etterlønn. Etterlønnen opphører hvis de får jobb.

Steffen Handal svarer på spørsmål om egen etterlønn via en tekstmelding: 

«Ordningen for etterlønn er vedtatt av representantskapet. I tråd med de vedtatte retningslinjene benytter jeg meg av denne ordningen i en overgangsfase mellom vervet som leder av Utdanningsforbundet og en ny jobb».

– Ja, jeg benytter meg av ordningen med etterlønn som er vedtatt av representantskapet i Utdanningsforbundet, sier Hege Valås, tidligere 2. nestleder i Utdanningsforbundet.

Mens Terje Skyvulstad, tidligere 1. nestleder, sier at en prat om etterlønn for hans del kan gjøres svært kort.

– Jeg har gått rett over i pensjon og benytter meg ikke av ordningen, sier Skyvulstad.

12 vs 3 måneder

Retningslinjene for etterlønn ble vedtatt av representantskapet i Utdanningsforbundet i 2022. Representantskapet består av 51 personer, blant dem leder, sentralstyret og fylkesledere. Den tidligere ledertrioen satt selv i representantskapet da etterlønnsordningen ble vedtatt.

Ledere og nestledere kan få etterlønn i seks måneder etter å ha sittet én periode, og 12 måneder hvis de har sittet to perioder eller mer.

For heltids tillitsvalgte ute i fylkeslagene er imidlertid etterlønnsordningen langt mindre raus. Disse må ha vært tillitsvalgte på heltid i minst 12 år før de kan få noen som helst form for etterlønn, og selv da kan de kun få etterlønn i inntil tre måneder.

Toppene får mer

Det er også en annen vesentlig detalj som gjør etterlønnsordningene for ledelsen langt mer raus enn for andre heltids tillitsvalgte i Utdanningsforbundet.

For å forstå det er det nødvendig med lite dykk ned i hvordan tillitsvalgte godtgjøres for jobben. Det foregår på følgende to måter:

– Kompensasjonsordning ved tap av inntekt. De fleste heltids tillitsvalgte har permisjon fra sin vanlige stilling for å ha vervet. Da får de lønnskompensasjon lik årslønnen i stillingen de har permisjon fra. Tjente man 600 000 i en lærerjobb, får man samme sum i lønnskompensasjon.

– Godtgjøringsordninger. I tillegg får noen av de tillitsvalgte godtgjøring for vervet som er basert på folketrygdens grunnbeløp (G). Leder får godtgjøring på 5,5 G, mens nestledere får 4,75 G og 4,25 G. Enkelte andre verv gir fra 0,1 til 1,25 G i godtgjørelse. 1 G utgjør i dag 118 620 kroner, noe som betyr at godtgjørelsen til lederen av Utdanningsforbundet er på rundt 650 000 kroner. Dette kommer da i tillegg til lønnskompensasjonen for tapt arbeidsinntekt.

Hvorfor har dette noe å si for etterlønn?

Fordi leder og nestledere får etterlønn som utgjør 85 prosent av både lønnskompensasjon og godtgjøring. For lederne er denne godtgjøringen på over 500 000 kroner for nestledere og over 650 000 kroner for leder. Dermed utgjør det store beløp på etterlønnen når godtgjøringen tas med i regnestykket.

Andre heltids tillitsvalgte kan på sin side kun få etterlønn lik lønnskompensasjonen, mens eventuell godtgjøring holdes utenfor regnestykket.

– Betenkelig ordning

Da representantskapet behandlet etterlønnsordningen i 2022, ble nettopp dette problematisert av et av medlemmene, Sheila Vaage Benestad.

Hun kom med et forslag om at også lederne kun burde få etterlønn lik lønnskompensasjonen, ikke at de skulle få for godtgjøringen i tillegg. I forslaget skrev hun; «Dette er mer i tråd med formålet; sikre at man ikke taper på å være tillitsvalgt. Tanken er ikke at man skal tjene på å være tillitsvalgt, eller få "belønning" for å være gode ledere, eller sikre at de har fokus på vervet sitt også i siste del av perioden.»

Forslaget hennes ble imidlertid nedstemt. Benestad skriver i en tekstmelding at det var hun og kollega Eskil Berggren som utarbeidet endringsforslaget.

Berggren er styremedlem i Utdanningsforbundet Agder, og han er kritisk til å ha en så raus etterlønnsordning for ledelsen i forbundet. Da saken ble behandlet i representantskapet skrev han debattinnlegget «Etterlønn som belønning av toppene?».

– Som fagforening bør Utdanningsforbundet unngå ordninger, som vi ser andre steder i samfunns- og næringsliv, som favoriserer de som sitter godt i det allerede, sier Berggren i dag.

Han understreker at han ikke har problemer med at to av de nylig avgåtte lederne benytter seg av dagens ordning, når den først er vedtatt.

– Det er helt ok. Men det er det at de har muligheten til en slik ordning som jeg synes er betenkelig, sier Berggren.

Han mener toppledere fra organisasjonslivet har bedre muligheter enn de fleste andre til å få seg ny jobb fordi de er attraktive på arbeidsmarkedet.

– Så for meg blir det et solidaritetsprinsipp. De som klarer seg godt trenger ikke ytterligere goder sammenlignet med dem som ikke har det samme utgangspunktet, sier han.

Han synes etterlønnsordningen som gjelder andre heltids tillitsvalgte i Utdanningsforbundet står seg langt bedre enn ordningen som kun gjelder ledelsen.

– Disse får i en overgangsperiode kompensert lønna de hadde før de gikk inn i vervet, de får ikke noe ekstra. Det er en rimelig ordning for folk som står uten noen lønnet stilling når de slutter i vervet, sier Berggren.

– Ønsker å komme meg i arbeid

Mens Steffen Handal kun svarte på spørsmål om ordningen via tekstmelding, stilte Hege Valås til et intervju på telefon. Hun forteller at hun i sin periode som tillitsvalgt og i ledelsen i Utdanningsforbundet har viet all sin tid og oppmerksomhet til vervet.

– Så jeg har aldri søkt på andre jobber eller tatt noe kompetansegivende etter- og videreutdanning i perioden i ledelsen. Nå skal jeg bruke tiden til å avslutte fysisk og mentalt vervet som tillitsvalgt, og jeg er veldig glad for retningslinjene representantskapet har vedtatt, inkludert etterlønn, sier Valås.

Hun sier hun fortsatt har mange år igjen i yrkeslivet, og at hun så fort som mulig ønsker å komme seg inn i et arbeidsforhold.

– Jeg skal undersøke hvordan kompetansen og erfaringa jeg har opparbeidet meg etter et mangeårig liv som tillitsvalgt kan komme til nytte for meg og en ny arbeidsgiver. Jeg ønsker å komme meg i arbeid, men når og hvor det blir er for tidlig å si, sier Valås.