Trenger 100 milliarder for å fikse skoleforfall – Brenna gir 8 milliarder over 8 år

Denne uka kom nyheten om at regjeringen vil gi kommunene pengestøtte til å kunne investere i skolebygg og utstyr.

Gjennom ordningen vil kommunene få dekket beregnede rentekostnader, noe som i praksis betyr at staten tar noe av regningen for investeringene som blir gjort. Regjeringen legger opp til en låneramme på 1 milliard kroner i året over åtte år, totalt 8 milliarder kroner.

I artikkelserien Pusteproblemet har Utdanningsnytt vist et omfattende skoleforfall: 

• En rapport fra Multiconsult har vist at over 800 skolebygg har alvorlige mangler i anleggene som skal sørge for god inneluft. De anslår at vedlikeholdsetterslepet på norske skoler er på rundt 100 milliarder kroner, og det vil bare bli verre i årene som kommer.
• Flere fagfolk og Helsetilsynet har pekt på at tilsynsordningen for norske skolebygg ikke fungerer. Kommunene kontrollerer selv sine forfalne skoler, og mange setter godkjentstempel på alt tross alvorlige mangler. 
• Ved en rekke skoler har lærere endt opp med helseproblemer av å måtte jobbe i skolebygg med elendig inneklima. 

Utdanningsnytt har tidligere fortalt historien om Geir og Lene som mistet helsen i et skolebygg i Askim: 

– Der jeg hadde sittet hver dag i åtte år, kom muggsopp krypende ut av veggen

Ikke rettet mot skoleforfall

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sa tidligere i år nei til en oppussingsplan for Skole-Norge i regi av staten. Samtidig har det vært et uttalt mål i regjeringsplattformen å gjeninnføre en rentekompensasjonsordning, som er det regjeringen nå gjør.

Sist gang en slik ordning ble innført for skolebygg var tilbake i 2009. Den gang var rammen på 15 milliarder kroner over åtte år, nesten dobbelt så mye som det regjeringen har lagt på bordet for den nye ordningen 14 år senere.

Da kunnskapsministeren denne uka lanserte en satsing på skolebygg, ble imidlertid ikke skoleforfall nevnt med et ord.

Målet er å bidra til en praktisk og variert skole, opplyser regjeringen i pressemeldingen. Det kan omfatte utvidelse eller ombygging av eksisterende skolebygg og investeringer i spesialrom som laboratorium, verksteder, sløydsaler, biblioteker, kjøkken og musikkrom.

– Nå tar vi grep som gir kommunene verktøyene til å dra fokus bort fra stadig mer akademisering til en mer praktisk og variert skole, sa Brenna.

– Grunn til å juble

Foreldreleder Marius Chramer mener like fullt det er en gledens dag, ettersom de i lengre tid har jobbet for at en ny rentekompensasjonsordning kommer på plass.

– Det er all mulig grunn til å juble for det grepet regjeringen nå tar, så vi er fornøyde. Samtidig er vi veldig spente på hvordan innretningen av ordningen blir til slutt, sier Chramer som leder Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

– I lanseringen av dette sier regjeringen at målet først og fremst er ting som skolekjøkken og sløydsaler, ikke å fikse skoleforfall og inneklima – hva tenker du om det?

– Vi håper jo regjeringen har flere tanker i hodet samtidig, og at denne ordningen blir innrettet slik at den også treffer andre utfordringer, som for eksempel inneklima. Dette er et viktig startsignal, samtidig som vi vet at vedlikeholdsetterslepet i skolene er beregnet å være på rundt 100 milliarder kroner. Det er derfor viktig at de får på plass et forpliktende finansieringsløp som varer over mange år, sier Chramer.

Han peker samtidig på at det er kommunene og fylkeskommunene som til syvende og sist må velge å investere i skolebygg, også gjennom denne ordningen.

– Derfor er det viktig at det følges opp med en bedre tilsynsordning, slik at det ikke fortsetter å være bukken som passer havresekken, slik det er i dag med at kommunene kontrollerer seg selv, sier Chramer.

Sist gang det ble innført en lignende rentekompensasjonsordning tilbake i 2009, var beløpet nesten dobbelt så høyt som det dagens regjering lover.

– Hvordan ser du på summen på åtte milliarder?

– Det er en bra start, men det må mer penger på plass fra staten fremover. De må sørge for at kommunene blir i stand til å løfte skolebyggene ut av helsefare for elever og ansatte, sier Chramer.

– Bra de endelig gjør noe

Også leder i Elevorganisasjonen, Petter Andreas Lona, er glad for at en rentekompensasjonsordning blir gjeninnført.

– Vi vet at skolene har et vedlikeholdsetterslep på 96 milliarder kroner. Det er bra de endelig gjør noe med det, sier han.

Han er positiv til at pengene kan bidra til mer utstyr på skolene og flere spesialrom som sløydsaler og skolekjøkken.

– Men vi håper innretningen av ordningen også vil fokusere på skoleforfallet vi ser. Det er alvorlig når elever får astma av å gå på norske skoler, sier Lona.

Også han mener det er et stort problem at det ikke gjøres noe med tilsynsordningen for skolebygg.

– Det er kommunene som har ansvaret for å bygge trygge skolebygg, og for at det skal skje noe med vedlikeholdsetterslepet må det bli slutt på at kommunene fører tilsyn med seg selv. Vi savner fortsatt at regjeringen gjør tilsynsordningen statlig, sier Lona.

Her kan du lese alle sakene i artikkelserien Pusteproblemet.