Elsk ditt yrke

I lys av de nedslående tallene for rekruttering til yrket og stadige bidrag i det offentlige ordskiftet om folk som slutter, skal jeg komme med et bidrag til hvorfor det å være lærer er et godt yrkesvalg og hvorfor jeg fortsetter:

Du er nødt til å være skjerpa. Unger og ungdom i alle aldre og innpakninger lever livene sine på inn- og utpust. Det er følelser, hormoner, innfall og assosiasjoner som fortsatt ikke helt har fått et fundament av sunt vett og moralsk kompass. I møtet med det kaoset hver ungdom er, og ikke minst hver gruppe ungdom i en klasse er, er du nødt til å være til stede for å henge med, korrigere, utfordre, anerkjenne, gjete og fasilitere den konstante strømmen av alt som kommer. 

Det er dager der jeg ikke klarer være skjerpa. Da sover jeg så lenge på sofaen etter jobb at jeg våkner med et rykk klokka 21 og lurer på hva som skjedde. Men det er betraktelig flere dager der jeg er god nok, og den følelsen av å spille en rolle er uvurderlig.

Holder seg ung

En bonus er at du holder deg ung, eller du tror i det minste det. Du er fortsatt en dinosaur i de fleste elevers øyne, men du blir utsatt for så mye ungdommelighet at du har en god sjanse for å vite hvem som er hvem i «kjendisverden», hva ulike slanguttrykk betyr og kanskje klare å utføre en av de ulike rituelle bevegelsene uten å være helt cringe. Å komme unna med en dabb i voksen alder er faktisk en ekstremsport og et sjansespill. I noens øyne gjør en dabb deg til en helt, i andres helt utrolig 2017.

Du kan forme fremtiden fordi jobben din er å nettopp utvikle det manglende fundamentet av sunt vett og moralsk kompass hos dine elever. Når du lykkes – om enn bare litt – kan du ha bidratt til å gjøre elevene til litt bedre utgaver av seg selv, litt bedre i stand til å mestre livene sine – hva enn de livene måtte by på av utfordringer.

Hverdagen i skolen er som et tog som aldri stopper, farten bare settes litt ned innimellom før det stopper helt en gang i juni. Skal du overleve i jobben, er det viktig at du da også klarer stoppe ditt indre tog, slik at du er klar til avgang igjen i august. 

Det er dager der jeg føler at jeg aldri får kommet meg helt opp til overflaten for å puste, fordi alt som kan skje i en hverdag, inntreffer samtidig. Jeg pleier å si at jeg går inn i hver time med en plan A og en ok plan B, men alltid forberedt på å ty til planer fra C til G, der siste ambisjon er at hver elev skal oppleve å bli sett og anerkjent, om enn bare med et smil og et «hei».

Husk å glede deg over det som går bra

Jeg husker hvor overveldet jeg var for 24 år siden over alt jeg skulle huske, forstå, passe på, mene noe om – jeg kan fortsatt bli overveldet, selv med all min erfaring. Det er helt greit. Det er greit å si at middagshvil er etterarbeid, det er greit å av og til miste noen timer nattesøvn fordi man grubler over enkelte skjebner og hva man skal gjøre.

Det er greit, men bare hvis man husker å glede seg over alle de gangene det går bra, alle de små seirene som også utgjør en del av hverdagen.

Det krever like mye, om ikke mer, trening å lære seg gjenkjenne suksesser som det gjør å avsløre noe som ikke fungerer.

Øv deg på å klappe deg selv på skulderen når noe har gått bra, ta deg et minutt til å sikre et mentalt innlegg i suksesshistorien om deg.

Jeg blir i lærerjobben fordi unge mennesker er fascinerende, de er formbare og de aller aller fleste vil lykkes, vil bli likt, vil bli sett og vil høre til. Det får jeg betalt for å gjøre mitt beste for at skal skje hver dag, og det er rett og slett utrolig meningsfullt. Jeg anbefaler absolutt å bli lærer!