Ayat ble anbefalt studieforberedende. Men nå er hun voksenlærling som mekaniker.

Mekaniker-lærling Ayat: – Ingen er for smarte for yrkesfag

Publisert Sist oppdatert

Jeg er ei bygdejente fra Vennesla, begynner Ayat Saeid smilende da Yrke møter henne på Volvo Truck Center Rud. Der viser 25- åringen oss hva kan gjøre under panseret og helt under de store kjøretøyene i hallen.

– Jeg flyttet til Oslo høsten 2018, da jeg var ferdig med videregående i Kristiansand. Det var rådgiver på ungdomsskolen som frarådet yrkesfag, fordi jeg var skoleflink. Hadde jeg vært så smart som rådgiveren ville ha det til, hadde jeg ikke fulgt det rådet. Men som flink pike gjorde jeg selvsagt det.

Opptatt av fagforeningsarbeid

Ayat bor i kollektiv i Oslo. Og endelig har hun funnet et yrke der hun kan gå all inn. Hun studerte på Blindern i fire–fem år, men møtte bare opp når hun måtte, trivdes ikke i miljøet. 

Fra videregående hadde hun media og kommunikasjon, men følte ingen lyst til å gå videre med det. I Oslo studerte hun russisk et år, før hun droppa ut og startet på arkeologistudiet. 

Hun har en halvferdig bachelor, men hoppet også av dette studiet.

– Jeg ble politisk engasjert mens jeg bodde i Kristiansand. Da jeg kom til Oslo, fant jeg fort frem til den politiske aktiviteten på UiO, og syntes det var mer givende å påta meg verv og jobbe der enn å studere, sier Ayat.

– Jeg er fagorganisert og driver mye med fagforeningsarbeid og arbeid for en ungdomsorganisasjon. Verden er urettferdig, og jeg vil gi det bidraget jeg kan.

Småjobber og droppet akademia

Ayat hadde noen småjobber, blant annet som servitør, og hun var ikke hypp på å gå tilbake til akademiske tekster og lange dager på lesesalen.

Bilmekaniker, tunge kjøretøy

Programfag: teknologi- og industrifag

Dette liker Ayat best med yrket:

 å skru lastebil og buss, slik at kollektivtransporten har nok og sikkert utstyr

Dette liker Ayat minst:

å skifte bremsemansjetter

Gjennom venninner i Fellesforbundet ble hun tipset om muligheten til å bli voksenlærling, også innen mannsdominerte yrker.

– Jeg kontaktet opplæringskontoret, som hjalp meg videre, og startet som lærling her på Volvo i desember 2023. Da hadde jeg allerede vært utplassert her noen måneder, forteller Ayat.

Opplæringskontoret følger opp

Jasmin Maric ved Opplæringskontoret i bilfag Oslo og Akershus (OBOA) forklarer at med ny opplæringslov, som trådte i kraft i 2024, styrkes rettighetene til voksne som ønsker å bli lærling og ta et nytt fagbrev.

– Opplæringskontorets viktigste rolle er å bidra til at bilbransjen får utdannet fagarbeidere for fremtiden. Vi hjelper lærlinger med å finne læreplass, og vi jobber på vegne av medlemsbedriftene

med å utplassere kandidater som kan bli lærlinger, sier Maric.

– Det finnes andre veier til fagbrev for voksne også, som «Fagbrev på jobb» og «Praksiskandidat».

Maric forklarer at OBOA tilbyr  visning styrt av læreplanen i faget. Vanligvis er det tolv undervisningsdager hvert semester, i tillegg til fagprøvetrening og oppfølging ute i bedrift.

– Når jeg er ute i bedrift, gjennomføres en vurderingssamtale med lærlingen, ofte er faglig leder også med. Begge signerer referatet, som faglig leder alltid har tilgang til gjennom Fagbrev.io-appen. Jeg pleier å snakke med både Ayat og Bjørn når jeg besøker Volvo Truck Center Rud cirka hver åttende uke, sier Maric.

– Hyppigheten på det formelle samarbeidet varierer ut fra faglig leders erfaring, samt lærlingens

behov for støtte.

Faglig veileder i bedriften

Kundemottaker Bjørn-Vegard Heigrestad (28) er utdannet tungbilmekaniker den vanlige veien, og han er Ayats faglige veileder i bedriften. Han forteller at Volvo har i underkant av 380 ansatte.

Bjørn-Vegard og Ayat.

– Her på Rud er vi åtte ansatte, og jobber bare dagskift. Vi pleier å ha to lærlinger, men har sjelden hatt jenter, sier Bjørn-Vegard.

Han forteller at toalett, garderobe og dusj er tilrettelagt for kjønnsdeling, og Ayat sier det ikke i noen situasjon har vært problematisk å være eneste jente på jobben. Ifølge Bjørn-Vegard er det liten forskjell på gutter og jenter som lærlinger. Alle må lære riktig teknikk, for yrket medfører mange tunge løft.

– Vi merker imidlertid stor forskjell i modenheten til lærlinger i vanlig løp og voksenæringer, noe som er helt naturlig. Det er supert at også voksne får mulighet til å bytte beite og bli lærlinger, men vi tar selvsagt ikke inn lærlinger etter alder, sier Bjørn-Vegard.

– Når Jasmin fra Opplæringskontoret kommer innom, tar han en prat med Ayat og med meg. Skulle det oppstå utfordringer, løser vi dem sammen.

Oppfordrer rådgivere til å bruke mer tid

Ayat forteller at hun loggfører det hun gjør, i en app, der hun også har kalender for klasseromsundervisningen.

Her kan opplæringskontoret følge med på om Ayat når målene de setter opp, underveis.

– Jeg holder på å ta lappen, og håper å få førerkort for tunge kjøretøy etter hvert også, sier Ayat.

– Jeg reiser kollektivt til og fra jobb, og synes det er dumt ikke lærlingebevis fungerer på samme måte som studentbevis, slik at vi også hadde fått redusert pris på tog, buss og bane.

Ayat brenner for at skolerådgivere skal bruke mer tid på hver enkelt elev, som trolig skal ta sitt

første viktige valg i livet. Hun mener rådgivere må våge å tenke mer utradisjonelt, ikke låse alt til

karakterer.

– Nå blir skoleflinke jenter ofte rådet til studiespesialisering, de andre til helse og sosial. Dette bidrar bare til å bygge oppunder et kjønnsdelt yrkessamfunn, sier Ayat indignert.

– Jeg er et levende eksempel på at skoleflinke jenter kan passe utmerket i et typisk mannsdominert  yrke.

Ayat håper å ta fagbrev i juni 2027, og at hun fremdeles jobber i samme bedrift om ti år.

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS