Nye regler gir lønnshopp:
– Kommunene bør unngå unødvendig turnover
Nye ansiennitetsregler fører til at lærere og barnehagelærere kan få store lønnshopp ved å bytte jobb. – Kvalifiserte lærere vokser ikke på trær, sier forhandlingssjefen i Unio, som mener kommunene bør strekke seg for å beholde dem.
Når barnehagelærere og lærere blir ansatt, plasseres de inn
en lønnsstige basert på hvor lang ansiennitet de har. I fjor ble reglene endret
for hva slags tidligere arbeidserfaring som skal telle med når denne
ansienniteten beregnes.
Nå blir all tidligere arbeidserfaring fra privat virksomhet også godkjent. Slik var det ikke før.
Det betyr at flere blir plassert høyere i lønnsstigen ved ansettelse, noe som kan bety betydelige lønnshopp. For enkelte kan det utgjøre over 100 000 kroner i året.
Men endringen gjelder ikke for dem som ble ansatt før mai 2022. De er avhengig av godvilje fra arbeidsgiver for å få godkjent ansiennitet fra privat virksomhet. Den godviljen er ikke alltid til stede, og derfor velger nå flere lærere og barnehagelærere å bytte jobb for å få utløst til dels store lønnshopp.
– Det er veldig rart om ikke kommunene forholder seg pragmatisk til dette, for å unngå unødvendig turnover som i seg selv er kostnads- og tidkrevende for arbeidsgiver, sier Klemet Rønning-Aaby.
Han er forhandlingssjef i Unio og var sentral i forhandlingene i 2022-oppgjøret som endte med streik for lærergruppene. En streik som endte med tvungen lønnsnemnd hos Riksmekleren.
– Ikke prioritert fra Unio
Rønning-Aaby sier endringen i ansiennitetsreglene var noe som kom inn i et tilbud fra KS underveis i forhandlingene. Noe som også endte opp i det endelige resultatet hos Riksmekleren.
– Dette var ikke noe prioritert krav fra Unio, men vi hadde heller ikke noen motforestillinger mot et tilbud om forbedringer på det punktet. Det var imidlertid lite diskusjon om dette underveis i forhandlingene eller i meklingen om hvordan det skulle implementeres, sier Rønning-Aaby.
Han sier denne endringen har lite å si i det store kostnadsbildet for lønnsoppgjøret.
– De som får et opprykk på grunn av ansiennitet, vil gå inn i lønnsglidningen, men det vil ikke påvirke disse tallene i veldig stor grad, sier han.
– Gir høyere startlønn
Hege Mygland, direktør i forhandlingsavdelingen i KS, sier at dette kravet opprinnelig kom fra hovedorganisasjonen YS.
– KS aksepterte det som en del av den helhetlige løsningen. Konsekvensen av de nye ansiennitetsbestemmelsene ble grundig diskutert mellom partene, og resultatet ble akseptert av alle, bortsett fra lærerorganisasjonene som gikk til streik, skriver Mygland i en e-post.
Hun mener det er positivt at man i lønnssystemet nå har fått felles ansiennitetsbestemmelser for alle arbeidstakergrupper i kommunal sektor.
– Det gir også nyansatte høyere startlønn, og var et viktig grep for å styrke rekrutteringen til kommunesektoren.
Hun peker på at det tidligere var et kunstig skille mellom arbeidserfaring fra offentlig og privat virksomhet, hvor all erfaring fra det offentlige telte, mens erfaring fra privat virksomhet måtte vurderes som relevant for stillingen.
– Lærere hadde en egen bestemmelse om at all tjeneste etter fullført lærerutdanning skulle godskrives. Vi mente det var uheldig med ulike ansiennitetsbestemmelser for lærere og andre. De gamle bestemmelsene førte også til ulike vurderinger av hva som ble ansett som «relevant», og det var unaturlig med et så skarpt skille mellom «offentlig» og «privat» tjeneste, skriver Mygland.
– Uproblematisk før
KS har i et rundskriv presisert at de nye reglene ikke endrer ansiennitetsberegningen for de som er ansatt før mai 2022. Klemet Rønning-Aaby i Unio mener allikevel det vil være smart av arbeidsgiverne å være fleksible fremfor å miste ansatte.
Han mener dette kan sammenlignes med situasjoner der ansienniteten er feilberegnet, fordi arbeidsgiver ikke har fått relevante opplysninger for lønnsansiennitet ved tilsetting.
– Da er det praksis for at ny beregning foretas med de nye opplysninger, og det rettes opp fra det tidspunkt arbeidsgiver har mottatt de relevante, nye opplysningene. Dette har vært uproblematisk før, sier han.
Han understreker at den ansatte ikke har tariffmessig rett til en slik justering etter den nye bestemmelsen.
– Men etter mitt syn bør arbeidsgiver vurdere det, før man eventuelt mister kvalifiserte lærere med påfølgende rekrutteringsprosess. For kvalifiserte lærere vokser ikke på trær, sier Rønning- Aaby.
– Uforsvarlig ressursbruk
Hege Mygland i KS viser til rundskrivet fra KS på spørsmål om de har noe råd til kommunene om hvordan de bør håndtere dette.
– Det skjer endringer i hovedtariffavtalen ved hvert hovedtariffoppgjør, og ingen av dem gjøres med tilbakevirkende kraft, skriver hun.
Hun peker på at tariffoppgjøret omfatter over 400 000 ansatte, og at de ikke kunne kreve at kommuner og fylkeskommuner skulle foreta ny ansiennitetsberegning for de fleste av dem.
– Det hadde vært uforsvarlig ressursbruk, og kostnaden ville gitt mindre rom for lønnstillegg i 2022, avslutter Mygland.
