Lærerne ble lønnstapere for tredje år på rad

Mandag ble tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) lagt fram. Disse tallene viser hvordan lønnsutviklingen endte opp i 2022 og legger grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

I både 2020 og 2021 endte undervisningsansatte med betydelig lavere lønnsvekst enn de andre gruppene, og det bildet gjentar seg for 2022. Mens lærerne fikk en lønnsvekst på 3,3 prosent, fikk de øvrige ansatte i kommunesektoren en lønnsvekst på 3,9 prosent.

I presentasjonen av rapporten ble det trukket fram at den svake lønnsveksten til lærerne i stor grad var et resultat av at Rikslønnsnemnda avgjorde at lærerne først fikk lønnstilleggene sine fra streikens slutt i september. Dermed mistet lærerne flere måneder med lønnstillegg, ettersom man i et oppgjør uten streik får lønnstilleggene fra mai.

Industrifunksjonærer og ansatte innen finanstjenester fikk høyest lønnsvekst med 5 prosent.

Også om man ser på de siste fem årene samlet, kommer lærerne klart dårligst ut av gruppene.

– Ikke bærekraftig

De siste årene har det vært en opphetet debatt om hvordan frontfagsmodellen fungerer, selve hjertet i den norske modellen for lønnsoppgjørene. Frontfagsmodellen innebærer at det er partene i det konkurranseutsatte næringslivet, i praksis industrien, som forhandler først. Resultatet av dette oppgjøret, det som kalles frontfagsrammen, legger føringer for alle andre lønnsoppgjør.

I en pressemelding peker Unio på at dette er tredje år på rad at offentlig sektor kommer dårlig ut sammenlignet med andre grupper.

– Når frontfagsrammen i fjor ble anslått til 3.7 prosent, og vi ser at lønnsveksten for industrifunksjonærer og ansatte innen finans ble 5 prosent er det tydelig at mange i privat sektor ikke forholder seg til frontfaget. Samtidig henger lønna til de med høyere utdanning i offentlig sektor etter og bemanningskrisen i stat og kommune øker. Det er ikke bærekraftig, for verken velferdsstaten eller den koordinerte lønnsdannelsen, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

KS fikk fullt gjennomslag

Lærerstreiken i fjor endte med tvungen lønnsnemnd. Dermed var det opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre lønnsoppgjøret for lærere og barnehagelærere. Den avgjørelsen kom først forrige uke og endte på verst tenkelig vis for lærerne. De fikk den tariffavtalen de streiket mot. Dermed fikk KS fullt gjennomslag i nemnda.

Samtidig får de lønnstilleggene kun fra september 2022, noe som betyr at lærere og barnehagelærere går glipp av flere måneder med lønnsøkning. KS viser på sin side til at lærerne nå får de samme tilleggene som andre ansatte i kommuneoppgjøret.

Les også: KS må gi lærerne en utstrakt hånd

– De ber jo bare om en ny streik. Samtidig frykter jeg at mange lærere nå tenker «drit i det, jeg slutter heller». Da kan vi få en nasjonal lærerkrise, og det får KS og politikerne stå ansvarlige for, sa Lisa Eidesen, tillitsvalgt og lærer ved Kvaløysletta ungdomsskole i Tromsø, etter Rikslønnsnemndas avgjørelse.