Læreroverskudd kan gjøre at ukvalifiserte lærere forsvinner ut av skolen

Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) hvor de beregner tilbud og etterspørsel etter lærere fram mot 2040, melder NTB.

Tallene fra SSB baseres på at like mange utdanner seg til lærere som i 2021, og at like mange faktisk tar seg en lærerjobb. Det er også tatt hensyn til hvor mange som vil gå av med pensjon.

I tillegg har forskerne sett på hvor mange barn og unge som vil trenge lærere på skolen og i barnehagen i årene fremover. De beregner at det de kommende årene blir færre grunnskoleelever: fra 640.000 barn mellom 6–15 år i 2022 til 590.000 i 2040.

Med disse forutsetningene blir det overskudd av nesten alle typer lærere i 2040.

• For grunnskolelærere er overskuddet på rundt 10 000 årsverk.
• For lektorer og fag- og yrkesfaglærere i videregående er overskuddet på rundt 20 000 årsverk.
• For barnehagelærere er overskuddet på rundt 13 000 årsverk.

Mangel på PPU-Y-lærere

Tallene er lovende for alle lærertyper, unntatt for dem med praktisk-pedagogisk utdanning i yrkesfag. Der ser det ut til å bli for få studenter i årene fremover og dermed et underskudd av PPU-Y-lærere.

– Lærertettheten kommer mest sannsynlig til å øke både i barnehager, grunnskolen og videregående skole – foruten for lærere med PPU-Y. Dette kan bidra til å redusere dagens lærermangel betydelig – og gjør det lettere å nå de strategiske målene for lærertetthet i barnehage og skole, heter det fra SSB.

SSB understreker at dette overskuddet er beregnet ut fra dagens situasjon i skoler og barnehager, hvor en andel av lærerstillingene er besatt av lærere uten lærerutdanning, ofte kalt ukvalifiserte lærere. Forskerne peker derfor på at overskuddet av lærere i 2040 kan brukes til å bytte ut ukvalifiserte lærere med lærere som har fullført lærerutdanning.

Men er overskuddet stort nok til å fylle det hullet?

• Ifølge SSB-tallene er ikke overskuddet tilstrekkelig til å fylle dagens lærermangel i grunnskolen, som de beregner å være 12 000 årsverk. Men lærermangelen vil kunne reduseres i stor grad.
• I videregående beregner SSB at overskuddet kan være tilstrekkelig, og at det vil kunne redusere lærermangelen betydelig.

Usikkert hvor de havner

Så er spørsmålet hvordan alle lærerne i 2040 vil fordele seg i landet. Det sier fremskrivningen ikke noe entydig om.

– Det er risiko for at det fremdeles vil være lærermangel i de kommunene som har stor lærermangel i dag, også i 2040, sier SSB-forsker Trude Gunnes til NTB.

Det er også usikkert på hvilke trinn og i hvilke fag lærerne kommer til å undervise.

– Ikke et overskudd

Lederen for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Lars Strande Syrrist, sier det er viktig å se disse tallene i sammenheng med tidligere framskrivninger og dagens studenttall.

– Framskrivningene fra forrige SSB-rapport anslo et overskudd av lærere i 2040. Årets framskrivning peker på at det vil bli flere lærere, men ikke et overskudd.

Han peker på at tallene som er lagt til grunn er studenttall og fullføringstall fra 2021.

– Grunnen til nedgangen i framskrivning fra 2019 til 2021 er at studenttallet sank på tilnærmet alle lærerutdanningene. Om man ser på studenttall fra 2023 vil en raskt kunne se at neste framskrivning vil være enda mindre positiv. I dag er det flust av tomme plasser på lærerutdanningene i hele landet, og det relativt ferske studiebarometeret viste at grunnskolelærer- og lektorstudentene er de minst tilfredse med studiet sitt, og har vært blant de minst tilfredse de siste 10 årene, sier han.

Syrrist sier det blant annet er tilfredshet av undervisning, praksis og spesielt organiseringen av studiet de skårer lavt på.

– Ser en dette i sammenheng med de rekordlave søker- og opptakstallene til alle lærerutdanningene høsten 2022, er det ikke vanskelig å skjønne at SSBs ferske framskrivning ikke er noe å juble over.

Han mener regjeringen må ta grep på dagens situasjon og satse på lærerutdanningene.

– Det må skje gjennom en gang for alle finansiere lærerutdanningene tilstrekkelig, for økt kvalitet i utdanningen. Slik vil en kunne løse dagens utfordringer med høyt frafall i studiet og overgangen til yrket, samtidig som man vil kunne få mer tilfredse studenter som kan øke studiets attraktivitet og dermed øke søkertallene, som i dag er bekymringsverdig lave, sier han.