Rekruttering av menn til barnehager – et falmende likestillingsprosjekt

Norge har høy andel mannlige ansatte i barnehager sammenlignet med resten av verden. Vi har sett politiske strategier for likestilling og mange års innsats for å rekruttere og kvalifisere mannlige barnehagearbeidere. I dag mangler det strategier og tiltak. Denne artikkelen viser hvordan Tyskland har økt antall menn betraktelig mens Norge står på stedet hvil.

Den lave andelen mannlige ansatte i profesjonell omsorg for de yngste barna har vært på den internasjonale agendaen i flere tiår. Allerede på 1990-tallet ble det formulert et mål om 20 prosent menn blant det pedagogiske personalet i barnehagene (Network of the European Commission, 1996). Dette har også vært en uttalt målsetting i Norge. Bedre kjønnsbalanse omhandler barnehagekvalitet. I OECD sin veileder om rekruttering av kvalifiserte profesjonsarbeidere, er ett av tiltakene å stimulere menn til utdanning og arbeid innen tidlig barneopplæring og omsorg (OECD 2019, s. 20).

Arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt (Reisel, Skorge & Uvaag, 2019). Dette gjelder også barnehagesektoren. Andelen menn i barnehagen har sakte, men sikkert økt i Norge i de siste tjue årene. I perioden fra 2000 til 2014 var det en økning fra 4,9 til 8,6 prosent. Andelen ligger nå på 10 prosent, og vekstkurven i figuren under viser en utflating. Tyskland har hatt lav andel menn, men antallet har i senere år økt betraktelig. Andelen menn som jobber i tyske barnehager nå er 7,5 prosent (Federal Statistical Office, 2021).

Fra foregangsland til stagnasjon

Tyskland har arbeidet strategisk på policynivå for å øke andelen menn, med Norge som forbilde. På policynivå i Norge i dag ser vi ingen strategisk satsing eller aktive tiltak, og «Look to Norway» er passé.

Tidligere laget myndighetene sektorspesifikke strategier for å oppnå 20 prosent mannlige ansatte (Emilsen, 2012). Bedre kjønnsfordeling blant barnehageansatte ble presisert i fire handlingsplaner for likestilling og gjennomført gjennom økonomisk støtte til konkrete tiltak.

• Den første «Handlingsplan for rekruttering av menn til barnehager» (2001-2003) tok direkte sikte på rekruttering av menn.
• Den andre «Handlingsplan for likestilling i barnehagen» (2004-2007) videreførte arbeidet og koblet likestilling til kvalitetsutvikling. Rekrutteringen av menn skulle bidra til likestilling i samfunnet som helhet, samt det pedagogiske arbeidet i barnehagene.
• Den tredje handlingsplanen (2008-2010) videreført tilnærmingen, men inkluderte også grunnskoler, inkluderte spesifikke tiltak, spesielt på utdanningsområdet, med øremerkede ressurser til tiltakene. Målsettingen var rekruttering og å motvirke frafall av menn fra utdanning og yrket.
• Den fjerde handlingsplanen for likestilling (2011-2014) hadde som mål å implementere likestillingsstrategier på så mange samfunnsområder som mulig. For barnehageområdet ble målet om 20 prosent opprettholdt og vellykkede tiltak videreført. I perioden fra 2000 til 2014 tredoblet antallet mannlige ansatte i barnehagene seg.

I årene som fulgte endret fokuset på likestillingsstrategier seg. Spørsmål om kvalifiseringen til de ansatte fikk stadig større betydning, og oppmerksomheten dreide over til diskurser om mangfold og kjønnsmangfold. Tematisering om mannlige ansatte forsvant fra den politiske dagsorden og øremerket statlige midler forsvant.

Tiltak for flere mannlige ansatte og studenter er ofte avhengig av ildsjeler på regionalt og lokalt nivå. Dette engasjementet er også kjølnet trolig i mangel av strategisk satsninger. For å unngå stagnasjon er det sentralt at strategier opprettholdes og støttes både politisk og økonomisk (Rohrmann, 2020).

Rekruttering som likestillingstiltak

De nordiske landene scorer høyt på likestilling i samfunnet. Strategier for mer likestilling er institusjonelt forankret på mange samfunnsområder. Spesielt i Norge er det enighet om at menn og kvinner er like viktige i barns oppvekst. Mangfold i ansattgruppen har vært løftet frem som et likestillingstiltak, og er forankret i lover, strategier og rammeplaner. Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger en fremming av likestilling.

Det er endatil mulig med positiv særbehandling i ansettelse til barnehagen til fordel for menn, for å fremme likestilling (likestilling og diskrimineringsloven §11). Det skal tilstrebes større balanse mellom antall kvinner og menn i barnehagepersonalet. På tross av dette fant Ljunggren og Lauritzsen (2018) i sine analyser at rekruttering av menn til kvinnedominerte yrke over tid har blir mer usynliggjort som likestillingstiltak.

Den generelle lovgivningen er tydelig, men ser vi til mer sektorspesifikke tiltak, har det vært en bråstopp. I Tyskland derimot, knyttes den radikale økingen av antall menn til systematiske satsinger fra myndighetene. Programmet «Men in Kitas» innebar aktive PR-strategier, og har vært vellykket i deler av Tyskland. Det var opplæring i kjønnssensitiv refleksjon, støtte til kjønnsblandet team, og til menn som jobber i felt (MIB grupper). Lignede tiltak ble gjennomført i Norge under aktive handlingsplaner.

Selv om andelen menn i Norge har økt noe til tross for den generelle nedgangen i antall ansatte, er vi langt unna målsettingen på 20 prosent menn. Derfor er det behovet for konkrete, sektorspesifikke tiltak som følges opp med ressurser. Spesielt må det tas hensyn til «portvokterne» som påvirker opplærings- og karrierebeslutninger til gutter og menn, som lærere, karriererådgivere og barnehageledere. Samfunnets anerkjennelse av barnehagen som et viktig velferdstiltak må ivaretas, også i form av lønn og status. Norge er ikke lenger et foregangsland på rekruttering, men likestillingsprosjektet kan fornyes gjennom å gjeninnføre, og videreutvikle tiltak som nå viser resultater i Tyskland.

Litteratur

Emilsen, K. (2012): Mehr Männer in norwegischen Kindergärten. Politische und strategische Rekrutierungsmaßnahmen – ein voller Erfolg? I: Cremers, Michael / Höyng, Stephan / Krabel, Jens / Rohrmann, Tim (Hrsg.), Männer in Kitas (S.367–386). Opladen

European Commission (2011): Early Childhood Education and Care. Providing all our children with the best start for the world of tomorrow. Communication from the commission. Brussels

Ljunggren, B., & Lauritzen, T. (2018). Likestillingsintegrering i kvinnedominerte sektorer – horisontale styringsutfordringer. Tidsskrift for Samfunnsforskning, 59(2), 157-179.

Reisel, L., Skorge, Ø. S., & Uvaag, S. (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering. Rapport. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Rohrmann, Tim (2020): Men as promoters of change in ECEC? An international overview. Early Years, H. 40 (1), S. 5–19. https://doi.org/10.1080/09575146.2019.1626807

Statistisches Bundesamt (2002-2022): Statistiken der Kinder- und Jugendhilfe. Kinder und tätige Personen in Tageseinrichtungen und in öffentlich geförderter Kindertagespflege

Statistisk sentralbyrå (2021): Ansatte i barnehager, etter stilling og kjønn.