Svenske lærere mener elevenes innflytelse har gått for langt

Elevene har fått for mye makt i klasserommet, svarer lærerne i fersk undersøkelse. 

Publisert Sist oppdatert

– Det er elever som mener de må få komme for sent, sitte i egne rom, jobbe hjemme eller ha mobiltelefoner i timene, sier Lena Norée, lærere i videregående skole, til det svenske tidsskriftet «Ämnesläraren». 

De har gjennomført en undersøkelse blant 2718 svenske lærere der de spør om elevenes medvirkning, innflytelse og makt i klasserommet. 

    63 prosent svarer at elevmedvirkningen har økt. 
    4 av 10 mener den har blitt for stor. 

Nå vil lærerne ha en presisering i styringsdokumentene som slår fast at det er de som har makt over undervisningen. 

Skreddersydd skolegang

Lærerne i undersøkelsen understreker viktigheten av å ha dialog med elevene og lytte til deres interesser og meninger. Men mange mener det har gått så langt at elever har en forventning om at skolegangen nærmest skal skreddersys for dem. 

De lister opp eksempler på hva elevene forventer å være med å bestemme. Det er vurderingsformer, karaktersetting og undervisningsmetoder. 

Lærer Lena Norée sier til Ämnesläraren at mange elever forventer at lærerne også skal være tilgjengelige for dem utenfor skoletiden. 

– De krever at vi svarer på e-poster med én gang og legger til rette for nye prøver når det passer dem, dersom de ikke er fornøyde med en karakter. Men selv når vi stiller opp, er det ikke sikkert de møter opp. Det mangler respekt og tillit til oss lærere, sier hun. 

– Feigt av voksenverden

Læreren Jakob Forsberg mener skolen allerede på mellomtrinnet signaliserer til elevene at de har rett til å styre undervisningen. Å la barn være med å planlegge timer og spørre dem hvordan de lærer best, gir dem et ansvar de ikke har godt av, mener han.

– Det er feigt av voksenverden å legge et så stort ansvar på barna, sier Forsberg.

Som flere andre lærere opplever han et tydelig press mot økt elevmedvirkning, drevet fram av stadig måling gjennom elevundersøkelser.

– Det oppfattes som viktigere at elevene får være med og bestemme hva vi gjør, enn hva de faktisk lærer, sier han og får støtte av den svenske skoleministeren Lotta Edholm.  

Lotta Edholm (L)

– Det er ikke barnas oppgave å bestemme hvordan undervisningen skal legges opp, eller hvilke former for vurdering som skal brukes. Mye av denne elevmedvirkningen strider faktisk mot barnekonvensjonen. Barn har rett til å være barn, sier hun.

– Vi har i dag en lovgivning og læreplaner som går altfor langt og som i noen tilfeller også overtolkes. Det er åpenbart at vi må gjøre noe med dette. Denne gjennomgangen viser at elevmedvirkningen har gått fullstendig over styr, sier Edholm. 

Strengere krav i loven

I den svenske opplæringsloven står det at elevene har rett på medbestemmelse. De svenske læreplanene slår fast at det er lærernes ansvar å gi alle elever en reell innflytelse over undervisningen. 

Den norske opplæringsloven har lignende bestemmelser. I den nyeste utgaven av loven, som trådte i kraft i august 2024, er elevenes rett til medvirkning ytterligere tydeliggjort. 

Loven fastslår at elever har rett til å medvirke i alle saker som angår dem, og at deres meninger skal bli hørt og vektlagt i samsvar med deres alder og modenhet.

I forskriftene til loven, spesifiseres det hva det betyr i praksis. 

For eksempel understreker forskriftene viktigheten av at lærere legger til rette for elevmedvirkning i vurderingsprosesser. Elever skal delta i vurderingen av eget arbeid, reflektere over egen læring og faglige utvikling, forstå hva de skal lære, få tilbakemelding på hva de mestrer, og motta veiledning om hvordan de kan arbeide videre for å øke sin kompetanse.

Forskriftene pålegger også skolene å etablere ordninger for skoledemokrati, som for eksempel elevråd. Det skal gi elevene mulighet til å påvirke beslutninger som angår skolemiljøet og deres egen opplæring. 

Tradisjonelt har elevmedvirkning vært noe norske skoler scorer jevnt over ganske dårlig på, viser elevundersøkelsen. 

Les også: 

Powered by Labrador CMS