Senterpartiet foreslår å timeplanfeste frilek på småskoletrinnet 

Under generaldebatten på Senterpartiets landsmøte uttrykte Kjerstin Wøjen Funderud skuffelse over at intensjonene med seksårsreformen ikke er fulgt opp. Nå er Senterpartiet utålmodige.

– I skolene ser vi at læringsresultatene er gått ned, elevene trives dårligere, og noen faller ut allerede i 1. klasse. Motivasjonen faller mest på ungdomstrinnet, og altfor mange dropper ut av videregående. Over 100.000 ungdommer mellom 15 og 29 år er verken i jobb eller utdanning. Andelen unge uføre øker og psykisk uhelse er et voksende problem. Rus og kriminalitet sprer seg, og mange starter tidlig, sa Funderud.

Hun mener mye skyldes seksårsreformen. 

– Det er sikkert ikke hele forklaringen, men evalueringen som kom i fjor, sier intensjonene bak reformen ikke er fulgt opp.

Nå foreslår programkomiteen i Senterpartitet at første skoleår skal være lekbasert, med timeplanfestet frilek og uten kartleggingsprøver.

Må unngå å kartlegge de yngste

– Hvordan bør 1.-klassingenes skolehverdag helst se ut?

– Senterpartiets forutsetning for å være med på seksårsreformen i sin tid, var at 1. klasse skulle være et skoleforberedende år med fokus på fysisk aktivitet og frilek. Men slik er det ikke blitt. Evalueringen av seksårsreformen peker på at intensjonene om å bygge på barnehagepedagogikk for de yngste elevene i skolen ikke er gjennomført, sier Funderud.

– Bør intensjon om å bygge på barnehagepedagogikk adresseres tydeligere?

– Det er helt nødvendig å følge opp funnene fra evalueringen og her er vi i Senterpartiet utålmodige. Timeplanfesta frilek, korte dager, mye aktivitet, og aller helst en skoledag fri for ordinær klasseromsundervisning er vårt mål. Testing og kartlegging må unngås. Elevene må først få føle seg trygge på skolen og så skal de lære å lære.

Vil gjøre utsatt skolestart enklere

Funderud tror også det må jobbes med å bedre overgangen fra barnehage til skole. 

– Barnehagelærere og lærere i skolen bør gis rom til å samarbeide bedre mer for å kunne følge opp barna i barnehage og småskole, slik at overgangen blir best mulig. Noen fem- og seksåringer er ikke klare for skolestart. Derfor vil vi også at det skal bli lavere terskel for å utsette skolestart, sier hun.

– Barnehagene mangler allerede folk. Derfor er det vanskelig å se for seg at det vil være en løsning å hente barnehagelærere til skolene. Hva er alternativet?

– Vi ønsker økt rekruttering av kvalifiserte ansatte både til barnehagene og skolene og vi jobber aktivt med å få til det. Bedre sammenheng mellom barneskole og barnehage tror vi kan bidra til økt rekruttering til barnehagene. Vi ønsker også å prioritere økt forskning og vil at det skal satses spesielt på pedagogikk for småskolen og skolestarterne, sier Funderud.

– Barnehagelærere og lærere  etterlyser nok folk på jobb og mer tid til å gjøre jobben. Hvordan få til det?

– Dette har Senterpartiet vært pådrivere for gjennom bedre kommuneøkonomi og tillitsreform. Testing og byråkrati må kuttes, tillit og handlingsrom må økes. Høyre vil åpne for å avvikle lærernormen. Der er ikke Senterpartiet nå, sier hun.

Men i likhet med de andre partienes landsmøter tallfester heller ikke Senterpartiet bemanningsnormene i skole og barnehage.  

I Senterpartiets forlag til program ligger kapitlet om barnehage under «Barn, familie og mangfold», mens skole ligger under kapitlet om «Kunnskap og forskning». På spørsmål om hvorfor, er svaret at det er tradisjon for at programmet er delt inn på den måten. 

Videreutdanning i flere fag

Funderud tror det å åpne for treårig lærerutdanning kan bidra til å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene. Hun viser til forslaget om utprøving av en 3 + 2 modell. Sammen med stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand har Funderud levert et forslag til programkomiteen som går ut på at studenter som vil bli lærere tar en bachelorgrad først, så tilbringer en periode i praksis og deretter tar mastergrad. Forslaget skal opp til votering på landsmøtet.

– Bør det tilbys mer videreutdanning i begynneropplæring?

– Det finnes allerede gode tilbud om videreutdanning på dette feltet og vi ser det som positivt at flere kan fordype seg i læring og skolegang for de yngste elevene. Senterpartiet har bidratt til å sikre at etter- og videreutdanningsmidler kan gå til flere fag enn bare norsk, matte og engelsk. Vi har vært pådrivere for å inkludere flere fag, som praktiske og estetiske fag og andre skolefag. Her må kommunene se hvor det er størst behov for å øke kompetansen, sier Funderud.

Mer fellesskap og mindre individ

Fra talerstolen på landsmøtet snakket Funderud om betydningen av å tenke mer på fellesskap og mindre på indvid. Hun viste blant annet til partileder Trygve Slagsvold Vedums åpningstale.

– Trygve snakket varmt om den norske fellesskapsmodellen der vi løfter hverandre. Jeg mener vi må snakke mer om fellesskap og mindre om individ. Jeg er stor fan av Team pølsa – og filosofien – enten blir alle med, eller ingen. Vi må rett og slett ta mer hensyn til hverandre, sa Funderud.

Hun mener at det i trange tider er nødvendig å gjennomgå hvordan midler brukes.

– Den store mengden individuelle rettigheter er i ferd med å ta livet av kommunene våre. Sarpsborg kommune med sine 60 000 innbyggere bruker mer på enkeltvedtak for yngre med spesielle omsorgsbehov enn på hele grunnskolen til sammen. Misforstå meg rett – alle som sliter skal få hjelp – men detaljstyring fra stortinget og overprøving fra statsforvalteren om hvordan tjenestene skal utformes, gir ikke innbyggerne et bedre tilbud, sa Funderud.

Hun mener det er på tide med mer sosial og geografisk fordeling og mer folkevalgt styring.

– Jeg har tillit til lokaldemokratiet og stoler på at de som kjenner de lokale forholdene finner de beste løsningene. Jeg har tro på ungdommen og jeg har stor tro på framtida. Men da trenger vi mer og bedre sosial og geografisk fordeling, og mer folkevalgt styring lokalt og nasjonalt.