Opplæring på Gen Zs premisser: mellom algoritmer og autentisitet

Hvordan møter vi en generasjon som vokser opp med algoritmer, KI og konstant tilkobling, men som samtidig lengter etter mening, fellesskap, medvirkning og autentisitet? Generasjon Z (født mellom 1997-2012), stiller nye krav til opplæring, både i det fysiske klasserommet og i digitale rom. Det er på tide at vi begynner å lytte til dem!

Hva kjennetegner Generasjon Z som elever og studenter?

Dentsu-rapporten The Gen Z Effect beskriver en generasjon som er digitalt innfødte, algoritmestyrte og KI-nysgjerrige. De bruker generativ KI dobbelt så mye som Generasjon X. De er vant til å få skreddersydd innhold, og 43 % av GenZ-ere i USA er komfortable med at selskaper bruker deres data for personlig tilpasning. Samtidig verdsetter de transparens, ekte relasjoner og innhold de kan stole på.

De navigerer i et medielandskap preget av millioner av mikroøyeblikk, hvor oppmerksomheten fanges i korte glimt, og relevans og emosjonell tilknytning er avgjørende. For utdanningssektoren betyr dette at hvis vi ikke er relevante, autentiske og meningsfulle, risikerer vi å miste deres engasjement.

Hva trenger Generasjon Z i opplæring?

Generasjon Z søker mer enn bare kunnskapsoverføring; de ønsker støtte, tilbakemeldinger i sanntid, opplæring som gir mening og muligheten til å forme deres læringsreise. De har høyere forventninger til at teknologi ikke bare skal brukes, men brukes godt. Plattformer som Duolingo, Spotify og Netflix benytter KI for å tilpasse og engasjere, noe som setter en standard for hva de forventer i læringssituasjoner.

De verdsetter fleksibilitet, tilgjengelighet og valgfrihet. Likevel er det viktig å merke seg at de ikke nødvendigvis er motstandere av fysisk undervisning, men de ønsker muligheten til å velge hva som passer best for dem.

Hvordan kan vi møte dem på campus og på nett?

For det første må vi bevege oss bort fra en dikotomi mellom fysisk og digital undervisning; det handler om en hybrid tilnærming som kombinerer fleksibilitet med struktur, og teknologi med menneskelig tilstedeværelse. Opplæring for Generasjon Z må være responsiv, personlig, meningsfull og tilrettelagt for samarbeid og kreativitet.

For det andre må vi ta eierskap til teknologien. Vi må vise studentene hvordan KI kan brukes ansvarlig, og ikke overlate dette til markedskreftene alene. I dag lærer mange mer om KI gjennom plattformer som TikTok og Reddit enn gjennom utdanningsinstitusjonene, noe som for meg fremstår som en skummel utvikling.

For det tredje må vi dyrke tillit. Generasjon Z verdsetter autentiske relasjoner, også i utdanningskontekster. De merker når undervisning er oppriktig og engasjerende, og når den er overfladisk eller pliktstyrt. Tillit bygges når vi viser at vi bryr oss om mer enn eksamensresultater; at vi ser dem, støtter dem og gir dem rom for å vokse.

Å møte Generasjon Z handler ikke om å tilfredsstille «kunder», men om å invitere dem inn som medskapere av fremtidens utdanning. De bringer med seg kreativitet, teknologiforståelse og et kritisk blikk som er egenskaper vi trenger for å utvikle relevante læringsarenaer.

For å få til dette må vi tørre å lytte, og kanskje enda viktigere, tørre å gi slipp på noen av våre egne forestillinger om hva opplæring «skal» være.