Ola Borten Moe.
Foto: Jørgen Jelstad.
Skal gi mer frihet til lærerutdanningene:
– Vi er i gang med å redusere den statlige styringen av lærerutdanningene
Lærerutdanningene får forenklede rammeplaner. Ola Borten Moe sier det er første steg mot mer frihet for universiteter og høyskoler til å forme lærerutdanningene selv.
I vår satte regjeringen ned et hurtigarbeidende
utvalg, som leverte forslag til endringer i rammeplanene til
lærerutdanningene.
Forslagene har vært på høring og nå legger regjeringen fram
elleve oppdaterte rammeplaner for alle lærerutdanningene, inkludert
barnehagelærerutdanningen.
– Over tid har
mange gode tiltak for å øke kvaliteten på lærerutdanningene gitt et lappeteppe
av krav. Dette har gjort regelverket unødvendig komplisert. Nå rydder vi opp og
forenkler, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe
(Sp) i en pressemelding.
Han sier dette vil gi universitetene og høyskolene mer
frihet og fleksibilitet.
– Nå gir vi
lærestedene litt mer frihet til å utforme utdanningene slik de mener er best.
Vi er i gang med å redusere den statlige styringen av lærerutdanningene,
sier Borten Moe.
Ifølge ham er de nye rammeplanene bare første steg av flere
endringer.
– Det er satt i
gang en evaluering av grunnskolelærerutdanningene, og neste år kommer vi med en
stortingsmelding om profesjonsutdanningene, sier Borten Moe.
Søkertallene til
lærerutdanningene har stupt de siste årene, og ett av målene med endringene
er å få flere til å velge lærerutdanning.
Blant annet gjennom å gjøre det enklere
for studenter å få tidligere utdanning godkjent som en del av
grunnskolelærerutdanningen.
– Vi må snu
trenden med lave søkertall til lærerutdanningene. Vi trenger alle de gode
søkerne vi kan få og vi må gjøre læreryrket attraktivt for enda flere. Et
viktig grep er å gjøre det lettere å rekruttere de som har begynt på en annen
utdanning. En annen relevant utdanning i tillegg til lærerutdanning kan være
veldig nyttig å ha med seg inn i læreryrket, sier Borten Moe.
Endringer i praksis
Slik oppsummerer Kunnskapsdepartementet de viktigste
endringene i de nye rammeplanene:
– Mer fleksibilitet
i praksisstudiene
I dag er det mange
og detaljerte føringer for hvordan praksis skal organiseres. Disse kravene blir
nå lettet på. Blant annet skal inntil 15 dager praksis i
grunnskolelærerutdanningene kunne legges til andre relevante praksisarenaer enn
de utdanningene primært retter seg mot. Institusjonene oppfordres til å
utforske nye måter å samhandle med praksisfeltet, slik at studentene kan få mer
variert praksiserfaring.
– Enklere å få godkjent annen utdanning
Universitetene og
høyskolene får frihet til å vurdere selv om studenter kan få tidligere
utdanning godkjent som en del av grunnskolelærerutdanningene, selv om de
mangler fagdidaktikk og praksis. Institusjonene må uansett sikre at studentene
får den kompetansen de trenger før de uteksamineres som lærere.
– Fjerner detaljerte
krav om religion, livssyn og etikk
Regjeringen tar
bort føringen om at religion, livssyn og etikk skal rammes inn som en egen
modul i pedagogikk og elevkunnskapsfaget i grunnskolelærerutdanningene. Ifølge Kunnskapsdepartementet
har organisering i moduler vært en unødig detaljert føring på rammeplannivå.
Her finner du de nye rammeplanene.
Forlenger ordning
I tillegg til endringer i rammeplanene, forlenger også
regjeringen forsøksordningen for å få flere til å fullføre en påbegynt
lærerutdanning.
Dette gjelder folk som jobber i skolen og har påbegynt, men
ikke fullført, en lærerutdanning. Ordningen, som tilbys ved Nord universitet,
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet
og Høgskolen i Innlandet, forlenges med ett år fram til 31.12.2026.