Bente Myrtveit, leder i Utdanningsforbundet Bergen. Her under streiken i 2021.

Lønnsoppgjøret 2021

– Vi ble utsatt for et bakholdsangrep i fjor, det gir stor streikevilje!

I fjor endte kommunestreiken i tvungen lønnsnemnd. Det gir ekstra streikevilje, mener UDF-leder i Bergen, Bente Myrtveit.

Publisert

– Vi er klare. Navnelistene er sendt ut og alt materiell er på plass, sier Bente Myrtveit, leder for Utdanningsforbundet i Bergen.

Fra og med tirsdag kan litt over 40 av hennes medlemmer være i streik. Skjer det, blir de streikende invitert til frokostmøte. Så er det rigget til arrangement med appeller på festplassen klokken 18.

Myrtveit tror det er sannsynlig at hun står der på tirsdag ettermiddag.

– Jeg har dessverre ikke tro på at de kommer i mål i meklingen, men jeg håper jo inderlig at vår motpart forstår viktigheten av å ta ansvar for tjenestetilbudet i offentlig sektor, sier hun.

Les også: Her kan det bli streik i Oslo neste uke

Annerledes uttak

Lønnsforhandlingene mellom Unio kommune og KS endte i brudd i slutten av april. Nå sitter partene hos Riksmekleren. De har frist på seg til midnatt, natt til tirsdag, på å komme til enighet. Skjer ikke det, er over 500 Unio-medlemmer i Bergen i streik fra og med 24. mai.

Foreløpig har Unio varslet plassfratredelse for totalt 528 ansatte i vestlanskommunen, i skoler, helseinstitusjoner, biblioteker og andre kommunale og fylkeskommunale tjenester.

1 barnehage og 5 skoler er inkludert i streikeuttaket, men ved de fleste tas bare enkeltmedlemmer ut. Ved Gimle oppveksttun skole, står 40 medlemmer i Utdanningsforbundet på streikelista.

– Det er et annerledes streikeuttak enn vi er vant med. Men jeg synes det er viktig at vi synliggjør at Unio ikke bare handler om lærere, men om mange andre yrkesgrupper også, sier hun og legger til at streikeviljen er stor.

– Det er den. Vi er klare. Det er på høy tid at man skjønner hvor alvorlig rekrutteringsutfordringene er i kommunene, og at vi fortjener lønnsutvikling på lik linje med andre grupper i landet.

Mye av kampviljen skyldes dessuten det som skjedde i fjor, tror lokallagslederen.

– Et bakholdsangrep

Etter at streiken i 2021 hadde vart i bare litt over en uke, grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd. Årsaken var fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad.

Stridens kjerne gjaldt hva som egentlig skjedde i timene før daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) avsluttet streiken.

Ifølge KS hadde de sendt inn tre dispensasjonssøknader for de streikende ved Frevar avfallsanlegg, som alle var blitt avslått. Unio på sin side sider de tre første ble avslått, men at de deretter ga dispensasjon, også til fremtidige søknader, da de ble klar over brannvesenets tilsyn ved anlegget.

Da regjeringen grep inn uttalte flere, deriblant Rødt-leder Bjørnar Moxnes, SV-leder Audun Lysbakken og universitetslektor Isak Lekve ved Universitetet i Bergen, uttalte at streikeretten til offentlig ansatte var under press.

Det samme mente Steffen Handal, UDF-leder og forhandlingsleder for Unio.

– For fagbevegelsen er streikeretten av strategisk betydning. Derfor skal og må vi reagere når selve streikeretten svekkes ved overdreven og dårlig begrunnet bruk av tvungen lønnsnemnd. Etter at regjeringen grep inn varslet, skrev Handal i et innlegg på Utdanningsnytt.

Bente Myrtveit, UDF-leder i Bergen, sier at deres medlemmer ikke har glemt fjoråret.

– Vi føler vi ble utsatt for et bakholdsangrep i fjor, det gir stor streikevilje. Det som skjedde var ikke greit i det hele tatt og noen maskinister i Fredrikstad ble nærmest sittende igjen med skylden. Nå er vi klare til ny kamp i år, sier hun.

Powered by Labrador CMS