Foto: Jørgen Jelstad.
Kommunedirektørene fikk tre ganger så mye som lærere i økt lønn
Mens kommunedirektørene i snitt fikk over 50 000 kroner i lønnsvekst i fjor, måtte lærerne nøye seg med under 20 000 kroner.
Landets kommunedirektører kunne legge på rundt 50 000
kroner på en årslønn som nå har bikket 1,24 millioner kroner i gjennomsnitt.
I snitt hadde kommunedirektørene en lønnsvekst på 4,4 prosent fra desember 2021 til desember 2022. Den største lærergruppen i skolen, adjunkter med tillegg, hadde til sammenligning kun 2,7 prosent lønnsvekst i samme periode.
Det viser den ferske lønnsstatistikken fra TBSK som er
tallgrunnlaget før lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Her kommer det fram hvor
mye høyere gjennomsnittslønn en yrkesgruppe har i desember 2022 sammenlignet
med desember 2021. Dette kalles datolønnsvekst (se faktaboks).
Kommunedirektørene er kommunenes øverste administrative
ledere, og de utgjør 363 personer i statistikken. Disse forhandler lønnen sin
lokalt i den enkelte kommune, så de faktiske lønnstilleggene vil variere.
Lederne kom best ut
Når kommunedirektørene i utgangspunktet har langt høyere
årslønn, utgjør disse prosentene enda mer på selve lønnsslippen.
Kommunedirektørene satt igjen med opp mot tre ganger så mye som de fleste lærerne
i rene kroner.
Også kommunalsjefene, ledergruppen på hakket under
kommunedirektørene, kom godt ut sammenlignet med lærerne.
De hadde en
lønnsvekst på 3,8 prosent, noe som i snitt utgjorde nærmere 40 000 kroner
på lønnsslippen. Det gjorde at også denne ledergruppen passert milliongrensen
og nå har en gjennomsnittlig årslønn på rett i overkant av en million kroner.
Les også: Frykter lærere vil gi opp og slutte i jobben
Til sammenligning har de 15 000 lektorene med
tilleggsutdanning, noe som innebærer seks års høyere utdanning, en
gjennomsnittslønn på 685 000 kroner. Disse lektorene hadde en lønnsvekst
på kun 2,1 prosent i fjor (3,1 prosent for identiske ansatte, se forklaring i tabellen).
Hva er datolønnsvekst?
Datolønnsvekst vil si endring i gjennomsnittlig lønnsnivå
fra en bestemt dato til samme dato året etter. For eksempel hvor mye høyere
gjennomsnittlig månedslønn lektorene som gruppe hadde i desember 2022
sammenlignet med desember 2021.
Datolønnsvekst i KS-området regnes som endring i
gjennomsnittlig lønnsnivå fra 1. desember ett år, til 1. desember året etter.
Tallene for lønnsutvikling som refereres mest i
lønnsoppgjørene ser på årslønnsvekst, som er en annen måte å måle lønnsvekst
på. Årslønnsvekst måler endringen i
gjennomsnittslønn for hele året. Gjennomsnittslønn for et
kalenderår vil si gjennomsnittet av månedslønn for alle månedene i året.
Tall for årslønnsvekst og datolønnsvekst er ikke
sammenlignbare, så det er viktig ikke å blande disse.
Kilde: KS/TBSK.
– Taper år etter år
Tidligere i år kom lønnsstatistikk fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som viste at lærerne ble lønnstapere for tredje år på rad.
– Systemet må endres, vi kan ikke fortsette slik. Lærerne taper år etter år, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, da TBU-tallene kom.
Les også: Ingvar streiket i nesten fire måneder i fjor: – Jeg er klar for å ta på streikeskjorta igjen. Alltid.
Også KS-styreleder Gunn Marit Helgesen pekte på at kommuneansatte de siste årene har blitt hengende noe etter i lønnsutviklingen. Hun understreket at kommunesektoren er prisgitt hvilke rammer som blir gitt for lønnsvekst i nasjonalbudsjettet.
– Det er krevende for kommunene å ta igjen andre sektorers høyere lønnsutvikling, utover rammen som ligger til grunn for i nasjonalbudsjettet. Finner man ikke løsninger på dette, vil det kunne føre til at kommuner og fylkeskommuner må redusere i tilbudet til innbyggerne, sa Helgesen da TBU-tallene kom.
