Kommunedirektørene fikk tre ganger så mye som lærere i økt lønn
Mens kommunedirektørene i snitt fikk over 50 000 kroner i lønnsvekst i fjor, måtte lærerne nøye seg med under 20 000 kroner.
Landets kommunedirektører kunne legge på rundt 50 000 kroner på en årslønn som nå har bikket 1,24 millioner kroner i gjennomsnitt.
I snitt hadde kommunedirektørene en lønnsvekst på 4,4 prosent fra desember 2021 til desember 2022. Den største lærergruppen i skolen, adjunkter med tillegg, hadde til sammenligning kun 2,7 prosent lønnsvekst i samme periode.
Det viser den ferske lønnsstatistikken fra TBSK som er tallgrunnlaget før lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Her kommer det fram hvor mye høyere gjennomsnittslønn en yrkesgruppe har i desember 2022 sammenlignet med desember 2021. Dette kalles datolønnsvekst (se faktaboks).
Kommunedirektørene er kommunenes øverste administrative ledere, og de utgjør 363 personer i statistikken. Disse forhandler lønnen sin lokalt i den enkelte kommune, så de faktiske lønnstilleggene vil variere.
Lederne kom best ut
Når kommunedirektørene i utgangspunktet har langt høyere årslønn, utgjør disse prosentene enda mer på selve lønnsslippen. Kommunedirektørene satt igjen med opp mot tre ganger så mye som de fleste lærerne i rene kroner.
Også kommunalsjefene, ledergruppen på hakket under kommunedirektørene, kom godt ut sammenlignet med lærerne.
De hadde en lønnsvekst på 3,8 prosent, noe som i snitt utgjorde nærmere 40 000 kroner på lønnsslippen. Det gjorde at også denne ledergruppen passert milliongrensen og nå har en gjennomsnittlig årslønn på rett i overkant av en million kroner.
Les også: Frykter lærere vil gi opp og slutte i jobben
Til sammenligning har de 15 000 lektorene med tilleggsutdanning, noe som innebærer seks års høyere utdanning, en gjennomsnittslønn på 685 000 kroner. Disse lektorene hadde en lønnsvekst på kun 2,1 prosent i fjor (3,1 prosent for identiske ansatte, se forklaring i tabellen).
– Taper år etter år
Tidligere i år kom lønnsstatistikk fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som viste at lærerne ble lønnstapere for tredje år på rad.
– Systemet må endres, vi kan ikke fortsette slik. Lærerne taper år etter år, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, da TBU-tallene kom.
Også KS-styreleder Gunn Marit Helgesen pekte på at kommuneansatte de siste årene har blitt hengende noe etter i lønnsutviklingen. Hun understreket at kommunesektoren er prisgitt hvilke rammer som blir gitt for lønnsvekst i nasjonalbudsjettet.
– Det er krevende for kommunene å ta igjen andre sektorers høyere lønnsutvikling, utover rammen som ligger til grunn for i nasjonalbudsjettet. Finner man ikke løsninger på dette, vil det kunne føre til at kommuner og fylkeskommuner må redusere i tilbudet til innbyggerne, sa Helgesen da TBU-tallene kom.
