Kvalifiserte lærere:
Her er «superkommunen»
Mange kommuner sliter med å få tak i kvalifiserte lærere og barnehagelærere. Slik er det ikke i Vang.
– Vi har et godt arbeidsmiljø. Det kommer nok også av at vi har nok folk på jobb. Da blir det en attraktiv arbeidsplass. Det ene følger det andre, sier Haakon Møller Wahlquist til Utdanningsnytt.
Han er lærer ved Vang barne- og ungdomskole og leder Utdanningsforbundets lokallag i Vang i Innlandet fylke.
På landsbasis fylles 17 prosent av lærertimene av ukvalifiserte lærere, og i flere småkommuner er andelen over 30 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Vang er i motsatt ende av skalaen.
Kommunen gjør det skarpt uansett hvilken statistikk du legger til grunn. Faktisk er det ikke mulig å komme bedre ut av det. Både SSBs og Utdanningsdirektoratets statistikk viser at en andel på 100 prosent kvalifiserte lærertimer i Vang. Den eneste kommunen som kan skilte med like gode tall, er Gjerstad i Agder.
Det står også bra til med kommunens to barnehager. Begge oppfyller pedagognormen uten bruk av dispensasjon. Over halvparten av de ansatte ved barnehagene er utdannede barnehagelærere, og de har like under 5 barn per ansatt.
Satset på dobbeltannonser
Avtroppende ordfører Vidar Eltun (Ap) i Vang forteller at kommunen har jobbet hardt for å gjøre seg attraktiv blant lærere.
– Vi har satset på å være en kommune som folk både kan komme til og komme tilbake til, sier Eltun til Utdanningsnytt.
Han forteller at grunnstammen av lærere ved skolen er fra Vang opprinnelig, men at de også har en del innflyttere. Ordføreren trekker frem et samarbeid med bedriften Innovangsjon (sic) om fellesannonser i kommunen.
Mange lærere har funnet seg en livsledsager, og da er det ikke nødvendigvis nok at kommunen kan tilby jobb til én av to.
– Det hender at vi har behov for begge to. Hvis det er ledige jobber i næringslivet og kommunen, så samler vi det ofte opp. Da ser folk at det kan være jobber til begge i et par, sier han.
Før Eltun ble ordfører i 2011 var han lærer for småtrinnet i Vang. Den gangen var det fire skoler i kommunen. I dag har kommunen samlet alt på én skole. Han mener det kan hjelpe på rekrutteringen at skolen er såpass ny.
– Vi har investert mye i skolen vår. Både i skolebygget og flebrukshallen. Vi har én felles skole for hele kommunen, og det kan være med på å gjøre det attraktivt, sier han.
– Blir hørt
Tillitsvalgt Møller Dahlquist er ikke overrasket over at kommunen kommer godt ut av statistikkene.
Læreren peker på at de har veldig god grunnbemanning ved skolen.
– Vi var tidlig ute med et tolærersystem. Nesten alle fag har to faglærte lærere, uavhengig av klassestørrelse, sier han.
Det gjør at skolen i mindre grad trenger å sette inn vikarer ved fravær. Slike tiltak koster selvsagt penger, og Wahlquist legger ikke skjul på at Vang har en solid kommuneøkonomi. Kommunen har høye inntekter fra kraftproduksjon, og har også et flyktningmottak som bidrar til å fylle opp kommunekassa.
Samtidig opplever Wahlquist at politikerne i kommunen ønsker å satse på skolen. Han viser blant annet til at de aller fleste som ønsker å ta videreutdanning, får ta det.
– Vi opplever også at vi får gehør for å opprette flere stillinger, for eksempel når det kommer ekstra ressurskrevende klasser. Det er sikkert økonomien som gjør det mulig, men politikerne hører også på oss. De stoler på at det er et reelt behov.
Bekymret over negativ, nasjonal trend
Vang er en fjellkommune med mange muligheter for dem som setter pris på friluftsliv. Det er også noe skolen benytter seg av, forteller Wahlquist. Skolen arrangerer flere turer med blant annet klatring og zipline på menyen.
– Det at det skjer ting for elevene, er med på å forsterke det gode arbeidsmiljøet, sier han.
Selv om rekrutteringssituasjonen foreløpig er nokså rosenrød i Vang, er ikke Wahlquist sikker på at det alltid vil forbli slik. Han viser til at stadig færre ønsker å ta lærerutdanning i Norge.
– Man blir litt nervøs for fremtida her også, sier han.