– Jeg kjenner bemanningskrisen veldig på kroppen

Hun er nyutdannet barnehagelærer og jobber i Grevle barnehage i Stavern, like utenfor Larvik. Hun har studert i Porsgrunn og er i gang med videreutdanning i et veiledningsstudium i Drammen. 

Ellen forteller at hun alltid ville bli barnehagelærer. 

–  Vi hadde familiebarnehage i første etasje der jeg vokste opp. Pappa er førskolelærer og mamma er barne- og ungdomsarbeider, og har startet to barnehager i Porsgrunn, så dette har jeg alltid hatt lyst å gjøre.

Når Utdanningsnytt besøker henne på arbeidsplassen i slutten av oktober, har hun vært i yrket i drøye to måneder.

– Hvordan har de første par månedene vært?

– Det har vært det såkalte praksisjokket. Jeg har ikke vært med på tilvenning før og det framstod som ganske kaotisk. Dette handler utelukkende om bemanning. Vi skulle gjerne hatt flere folk, sier hun.

– Hvordan kjennes det?

– Vi lærer jo om den fine siden ved yrket på skolen, men ikke så mye av det tunge man står i hver dag. Det er mange utfordringer, barn har ulike behov og foreldrene krever mer.

Hun merker veldig godt at det er bemanningskrise i barnehagene.

– Jeg hadde hørt om det før jeg startet i barnehagen, men nå kjenner jeg det veldig på kroppen.

Hun føler at hun ikke strekker helt til. 

– Vi skal både trøste barn, og kanskje flere barn samtidig, i tillegg til at vi skal hjelpe noen barn i leken. Og så er det mat og soving. Vi mangler hender, rett og slett, sier hun.

Det er mest hektisk om morgenen. 

– Vi har en barnegruppe hvor stort sett alle kommer før klokken åtte og skal ha frokost. Ettermiddagene er greie, sier hun.

– Kunne trengt enda mer skole

Hun sier det er utfordrende å planlegge den pedagogiske delen av arbeidet fordi det rett og slett ikke er tid. Og det går ut over barna. 

– Vi får jo stadig flere krav, blant annet gjennom styringsdokumentene, og rammene rundt følger ikke helt i takt med disse kravene. Det er veldig synd.

– Er det noe som har gledet deg ekstra disse første månedene i jobben?

– Jeg blir mer kjent med barna enn da jeg var i praksis, og jeg blir enda mer glad i dem. Det er fint å følge dem i medgang og støtte dem når de har utfordringer.

Hun er glad for å komme ut i en jobbhverdag hvor hun endelig kan ta i bruk kunnskapen hun lærte på skolen, men merker at hun er langt fra ferdig utlært.

– Jeg kunne sikkert ha trengt enda mer skole. Man blir jo kastet rett ut i det. Akkurat her jeg er nå, er vi en veldig fin personalgruppe som har veldig god fagkompetanse.

Ellen sier hun blir tatt godt imot og lyttet til, selv om hun er nyutdannet.

– De er veldig flinke til å dra meg med og lytte til hva jeg har å si. Jeg har jo ny kunnskap og fersk teori, for å si det sånn.

– Hva skal til for at du blir værende i jobben?

– Hvis rammene rundt yrket blir bedre, så blir jeg værende lenge. Vi må få flere barnehagelærere og en bedre grunnbemanning.

– Hvordan skal det skje?

– Lønn er viktig, men det må komme fram hva vi faktisk holder på med i barnehagen. Mange tror at vi bare sitter i sandkassa, men dette yrket er så mye, mye mer.

– Hva føler du var mest nyttig i studiet?

– Det å ha lært om barns utvikling, altså hva barn skal kunne i de forskjellige aldrene, har vært veldig nyttig. Tilknytning og relasjonsbygging er også noe som jeg har fått godt bruk for i arbeid med barna. Hvor stor forskjell vi kan gjøre på et barns liv, det handler om tidlig innsats, forteller hun.

Tre gode råd

Hun er tydelig på at det er ting hun  ikke var godt nok forberedt på etter studiene. Hun skulle ønske det var mer spesialpedagogikk i grunnutdanninga. 

–  Og mer om barns seksualitet og om hvordan vi skal håndtere barn som er utsatt for overgrep. Jeg er heller ikke godt nok forberedt på å møte barn i sorg, sier hun.

Hun savner også kunnskap om å løse konflikter.

– Det er vel det som er mest utfordrende ved barn som ikke har språket helt inne. Jeg må meg seg å kjenne barna veldig godt for å skjønne signalene de sender, og da er det viktig å være tilstede i leken.

– Hva er det som gjør at barnehagelæreryrket er livet for deg?

– Det er helt spesielt å kjenne på gleden når ungene løper mot deg og gir deg klemmer når man kommer på jobb om morgenen. Det å se barn mestre og få til ting, er ubeskrivelig givende. Tenk at jeg får være med å gjøre en forskjell i barns liv.

– Hvordan da?

– Å lære dem å kle på seg; å være der når de klarer å hoppe for første gang. Sånne små, men likevel store opplevelser er veldig gøy, sier den entusiastiske barnehagelæreren.

– Husker du en spesiell episode fra denne første tiden?

– En morgen jeg hadde tidligvakt og veldig ny på avdelingen, kom det et barn i barnehagen og løp til meg i stedet for den andre ansatte. Da vet man at man har gjort noe riktig. Det var en deilig følelse.

Steen har tre gode råd til de som studerer til å bli barnehagelærer:

• Utnytte praksistiden maks. Kom deg ned på gulvet, lek med barna og bruk praksislærerne masse.
• Les så mye pensum du klarer.
• Bruk studievennene dine, og reflekter sammen.

Barnehagestyrere i ny undersøkelse:
Bemanningen er så lav at det i perioder er uforsvarlig å ha barna der

Nesten 1 av 3 barnehagelærere ser for seg å slutte i jobben i løpet av 1-3 år