Praksissjokket og bemanningskrisen kjennes for en nyutdannet barnehagelærer. – Jeg hadde hørt om det før jeg startet, men nå kjenner jeg det veldig på kroppen, sier Ellen Nenseth Steen (26).
Hun er
nyutdannet barnehagelærer og jobber i Grevle barnehage i Stavern, like utenfor Larvik. Hun har studert i Porsgrunn og er i gang med
videreutdanning i et veiledningsstudium i Drammen.
Annonse
Ellen forteller at hun alltid ville bli barnehagelærer.
– Vi hadde
familiebarnehage i første etasje der jeg vokste opp. Pappa er førskolelærer og
mamma er barne- og ungdomsarbeider, og
har startet to barnehager i Porsgrunn, så dette har jeg alltid hatt lyst å gjøre.
Når Utdanningsnytt besøker henne på arbeidsplassen i slutten av oktober, har hun vært i yrket i drøye to måneder.
– Hvordan har de første par månedene vært?
– Det har vært det såkalte praksisjokket. Jeg har ikke vært
med på tilvenning før og det framstod som ganske kaotisk. Dette handler utelukkende
om bemanning. Vi skulle gjerne hatt flere folk, sier hun.
– Hvordan kjennes det?
– Vi lærer jo om den fine siden ved yrket på skolen, men ikke
så mye av det tunge man står i hver dag. Det er mange utfordringer, barn har ulike
behov og foreldrene krever mer.
Hun merker veldig godt at det er bemanningskrise i
barnehagene.
– Jeg hadde hørt om det før jeg startet i barnehagen, men nå
kjenner jeg det veldig på kroppen.
Hun føler at hun ikke strekker helt til.
– Vi skal både
trøste barn, og kanskje flere barn samtidig, i tillegg til at vi skal hjelpe
noen barn i leken. Og så er det mat og soving. Vi mangler hender, rett og slett,
sier hun.
Det er mest hektisk om morgenen.
– Vi har en barnegruppe
hvor stort sett alle kommer før klokken åtte og skal ha frokost. Ettermiddagene
er greie, sier hun.
– Kunne trengt enda mer skole
Hun sier det er utfordrende å planlegge den
pedagogiske delen av arbeidet fordi det rett og slett ikke er tid. Og det går ut over barna.
– Vi får jo stadig flere
krav, blant annet gjennom styringsdokumentene, og rammene rundt følger ikke
helt i takt med disse kravene. Det er veldig synd.
– Er det noe som har gledet deg ekstra disse første månedene
i jobben?
– Jeg blir mer kjent med barna enn da jeg var i praksis, og jeg blir enda mer glad i dem. Det er fint å følge dem i medgang og støtte dem når
de har utfordringer.
Hun er glad for å komme ut i en jobbhverdag hvor hun endelig kan ta i
bruk kunnskapen hun lærte på skolen, men merker at hun er langt fra ferdig
utlært.
– Jeg kunne sikkert ha trengt enda mer skole. Man blir jo
kastet rett ut i det. Akkurat her jeg er nå, er vi en veldig fin personalgruppe
som har veldig god fagkompetanse.
Ellen sier hun blir tatt godt imot og lyttet til, selv om hun
er nyutdannet.
– De er veldig flinke til å dra meg med og lytte til hva jeg
har å si. Jeg har jo ny kunnskap og fersk teori, for å si det sånn.
– Hva skal til for at du blir værende i jobben?
– Hvis rammene rundt yrket blir bedre, så blir jeg værende
lenge. Vi må få flere barnehagelærere og en bedre grunnbemanning.
– Hvordan skal det skje?
– Lønn er viktig, men det må komme fram hva vi faktisk holder
på med i barnehagen. Mange tror at vi bare sitter i sandkassa, men dette yrket
er så mye, mye mer.
– Hva føler du var mest nyttig i studiet?
– Det å ha lært om barns utvikling, altså hva barn skal
kunne i de forskjellige aldrene, har vært veldig nyttig. Tilknytning og relasjonsbygging er også
noe som jeg har fått godt bruk for i arbeid med barna. Hvor stor
forskjell vi kan gjøre på et barns liv, det handler om tidlig innsats, forteller hun.
Annonse
Tre gode råd
Hun er tydelig på at det er ting hun ikke var godt nok forberedt på etter studiene. Hun skulle ønske det var mer spesialpedagogikk i grunnutdanninga.
– Og mer om barns seksualitet
og om hvordan vi skal håndtere barn som er utsatt for overgrep. Jeg er heller ikke godt nok forberedt på å møte barn i sorg, sier hun.
Hun savner også kunnskap om å løse konflikter.
– Det er vel det som er mest utfordrende ved barn som ikke
har språket helt inne. Jeg må meg seg å kjenne barna veldig godt for å skjønne
signalene de sender, og
da er det viktig å være tilstede i leken.
– Hva er det som gjør at barnehagelæreryrket er livet for deg?
– Det er helt spesielt å kjenne på gleden når ungene løper
mot deg og gir deg klemmer når man kommer på jobb om morgenen. Det å se barn
mestre og få til ting, er ubeskrivelig givende. Tenk at jeg får være med å
gjøre en forskjell i barns liv.
– Hvordan da?
– Å lære dem å kle på seg; å være der når de klarer å hoppe
for første gang. Sånne små, men likevel store opplevelser er veldig gøy, sier
den entusiastiske barnehagelæreren.
– Husker du en spesiell episode fra denne første tiden?
– En morgen jeg hadde tidligvakt og veldig ny på avdelingen, kom det et barn i barnehagen
og løp til meg i stedet for den andre ansatte. Da vet man at man har gjort noe
riktig. Det var en deilig følelse.
Steen har tre gode råd til de som studerer til å bli
barnehagelærer:
Utnytte praksistiden maks. Kom deg ned på gulvet, lek med
barna og bruk praksislærerne masse.