Drammen-ordfører vil kutte tilskudd til barn som ikke har rett på barnehageplass

Hun har derfor to ganger tatt opp problemet i KS sitt Storbynettverk, et nettverk for de åtte største byene i Norge, og også med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

I fjor brukte Drammen kommune 17 millioner på tilskudd til slike plasser. I år er det forventa at tallet vil ende på 21 millioner. Om lag 16 av disse millionene vil gå til private barnehager.

Barn må fylle ett år seinest i november for å ha rett til barnehageplass. Men over 1800 barnehagebarn som er for unge til å ha rett til barnehageplass går i privat barnehage, får Utdanningsnytt opplyst fra KS. 750 går i kommunal barnehage.

I Oslo går om lag like mange av barna uten barnehagerett i privat som kommunal barnehager. I alle andre kommuner går de aller fleste av disse barna i private i privat barnehage.

– Jeg unner jo barna plassen, sier Drammens-Ordfører Monica Myrvold Berg.

– Problemet er at kommunene har plikt til å betale tilskudd til de private for disse plassene. Men overføringene til oss fra staten er beregna ut fra tallet på barn som er gamle nok til å ha rett til barnehageplass. Vi får altså ikke overføringer til disse plassene, men må koste dem sjøl, sier hun.

Om dette er problematisk nå, så frykter ordføreren at det bare vil bli vanskeligere.

Færre barn

– Barnetallet synker. Det betyr overskudd på barnehageplasser. De private kan likevel kompensere for dette ved å ta inn flere barn som ikke har rett til plass. De vil få det samme tilskuddet fra kommunen til disse barna som til de eldre. Men når kommunen gjør det samme, og tar inn barn uten rett til plass, får vi ikke mer penger noe sted fra. Vi vil ha det samme utlegget til disse plassene enten det barna er i private eller offentlige barnehager, sier Berg og fortsetter:

– Ved å få tilskudd til barna uten barnehagerett får de private et konkurransefortrinn. Kommunale barnehageeiere får som sagt ikke det tilskuddet de private får. Vi kan derfor risikere å måtte legge ned flere små kommunale barnehager, mens de private i større grad kan beholder antallet plasser.

Ordføreren frykter at i Drammen vil dette føre til at kommunen må legge ned mindre nærbarnehager og at det blir flere større sentrumsbarnehager.

– Det ønsker vi ikke for våre innbyggere, sier Monica Myrvold Berg.

Regjeringa på banen

Hun minner om at dilemmaet er tatt opp i innstillinga fra Storbergutvalget, som i fjor la fram en rapport om private barnehager, og der finansieringa var tema. Og siden svært mange kommuner har samme utfordring som Drammen med finansiering av plasser til barn uten barnehagerett, forventer hun at regjeringa kommer på banen med tiltak.

Men Monica Myrvold Berg minner også om at synkende barnetall kommer å til å prege skolene, ikke bare barnehagene.

– Regjeringa har gitt klar beskjed: Kommunene kommer ikke til å få penger for skolebarn de ikke har. Synkende barnetall skal være med og gi rom for økte overføringer til eldreomsorgen. Det er det som kalles demografijusteringer innarbeida i de frie inntektene fra staten, konstaterer Berg.

Men færre barn i klassen gir ikke vesentlig store innsparinger.

– Utfordringa blir å opprettholde samme kvalitet på tilbudet for mindre penger, konstaterer ordføreren, som selv var grunnskolerektor før hun tok på seg ordførerkjedet.

Sosialfaglige stillinger

– Hva ville du brukt penger på dersom Drammen ikke måtte betalt for barnehagebarn som er for unge til at dere får statlig tilskudd til dem?

– Vi ønsker oss sosialfaglige stillinger ved alle skoler. Det er lovpålagt bare i ungdomsskolen, men vi vil ha dem også på barnetrinnet. Målet er at de minste skolene skal ha minst en halv slik stilling, og at stillingsandelen skal øke i takt med elevtallet på skolen. Vi har starta opp allerede, men skulle gjerne hatt flere midler til rådighet.

– Burde vi tatt debatten om det er ønskelig med nullåringer i barnehagene før vi binder opp kommunale midler til slike plasser i private barnehager?

– Det er en etisk debatt som godt kan følge denne problemstillinga. Men jeg meiner at trenger foreldre barnehageplass, ja så skal vi ha plasser til alle. Og vi trenger jo flere barn, skal vi kunne ta hånd om eldrebølgen vi er på full fart inn i, sier Berg, og fortsetter:

– Så jeg er opptatt av en annen debatt som også henger sammen med denne: Hvorfor fødes det for få barn, og hvorfor velger kvinner å føde så seint i livet, trass i at det da kan være vanskeligere å få barn? Jeg har stor respekt for at folk må velge sjøl. Men vi har noen av de beste ordningene i verden for dem som vil kombinere utdanning og barnefødsler, så det kan ikke være der problemet ligger, avslutter Monica Myrvold Berg.