Barneombudet stiller krav til ny opplæringslov

Det er i et intervju med VG at barneombudet lister opp sine forventninger til kunnskapsminister Tonje Brenna. I disse dager jobber regjeringen med å fornye Opplæringsloven.

Bejer Engh vil at loven skal presisere skolens plikt til å gi elevene som trenger det tilpasset opplæring og at PP-tjenesten skal støtte skolen i arbeidet.

Hun vil tydelige krav til oppfølging av elever som ikke klarer å være på skolen og strengere krav til kompetanse og kvalitet i spesialundervisningen.

– I dag svikter Norge barn som trenger spesialundervisning, fordi kvaliteten og utbyttet av undervisningen ikke er god nok, sier Bejer Engh.

Flest gutter med vedtak

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at nærmere 49 000 elever hadde enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2020-21, noe som utgjør 7,7 prosent av elevene.

Andelen med spesialundervisning øker utover i grunnskolen, fra 3,5 prosent på 1. trinn til 10,4 prosent på 10. trinn.

Det er langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning. På 10. trinn får 13,3 prosent av guttene spesialundervisning.

Les også: Over og ut for spesialpedagogen og spesialundervisningen?

– Blir møtt av dem med minst kompetanse

Tallene fra direktoratet viser at 96 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning fikk vedtak om spesialundervisning med lærer. 46 prosent fikk timer med assistent. En elev kan få vedtak om timer med lærer, assistent, eller begge deler.

Siden skoleåret 2009-10 har imidlertid gjennomsnittlig antall lærertimer til spesialundervisning per elev økt svakt, mens gjennomsnittlig antall assistenttimer har økt betydelig.

En rapport fra 2018 viste også at annenhver elev som har vedtak om spesialundervisning får denne av en ufaglært.

– Barna trenger lærere med den beste og mest spesialiserte kompetansen, men blir ofte møtt av de med minst kompetanse. Loven må stille tydelige krav til spesialundervisningen og fagpersonene som skal gi den, sier barneombud Inga Bejer Engh til VG.