Caroline er fersk lærer:
«Det er vanskelig å ta pause når ungene trenger meg»

– Jeg er så glad for at jeg valgte å lærerutdanning i voksen alder. Det er dødsgøy å jobbe som lærer, sier Caroline Omberg. 

Fire uker er gått siden hun tok i mot en gjeng spente førsteklassinger på Ellingsrudåsen skole i Oslo. Hun var ikke så rent lite spent hun heller. 

– Jeg kjente jo på det selvfølgelig. Jeg er mamma til to barn selv som har vært skolestartere. Man vet hvordan barna og foreldrene har det den dagen. Hvilke forventninger de har og hvilke bekymringer de har. Man har jo fryktelig lyst til å møte alt det på en god måte, sier Omberg. 

Etter tre uker oppsummerte hun sin nye tilværelse som lærer på Facebook. Der oppsummerer hun lærer-livet i 11 punkter, både de positive og de negative siden. (Se faktaboksen). Hun trekker frem relasjonen man får til barna, pysj-dager, klemmerekker og lærelyst. 

Men hun forteller også om 60-timers uker, om jakt på Finn.no for å skaffe sakkosekker og magnettavler og  at hun har brukt mange timer, og en del penger, på å skaffe annet materiell hun trenger til klasserommet. 

– Jeg må si at jeg blir overrasket over deler av skolesystemet. Hvorfor er det for eksempel ikke slik at Utdanningsetaten har liggende en del standard grafisk materiell som lærerne i kommunen trenger? spør hun.

– Jeg har brukt masse tid på å finne en ABC jeg kan henge opp i klasserommet. Noe så enkelt burde være to ligge to klikk unna på etatens hjemmesider. Men nei da, enten må man være grafiker selv, finne billige lisenser man kan dele med andre, eller rett og slett stjele fra nett. Min tid burde vært brukt på helt andre ting.  

– Innlegget ditt på Facebook får mange hjerter og likes. Men det er en del som mener du strekker deg for langt. Hva sier du til det? 

– Jeg kan skjønne at lærere som har stått i jobben i mange år ikke velger å kjøpe inn ting og reise rundt for å finne riktig skoletyggis til å henge opp plakater med. Men for meg gir det mening å legge inn det lille ekstra. Jobben blir morsommere da. 

Bedre rustet med lærerutdanning

Omberg understreker at hennes arbeidsgiver har refundert utgifter hun og andre lærere har hatt. 

Hun har dessuten både veiler og fadder hun kan støtte seg på. Og skryter mye av både nærmeste leder og læreren hun jobber i team med. 

– Vi er to kontaktlærere i klassen på 25 elever. Jeg er så heldig å dele ansvaret med en som er utdanna barnehagelærere. Jeg føler at vi får til det som reform-97 egentlig handlet om – å forene det beste fra barnehagen og skolen, sier Omberg. 

– Og jeg må si at jeg er veldig glad for at jeg har fem års lærerutdanning med meg når jeg gyver løs på den utfordringen. Det gjør at jeg føler meg rustet. Men samtidig, jo mer du vet om de yngste elevens behov, om stressresponssystemet deres, om deres utvikling, jo mer vet man om hva det faktisk krever å være en god lærer. 

Omberg valgte å bli lærer i voksen alder. For fem år siden satte hun seg på skolebenken igjen. Da hun var ferdig til sommeren fikk hun napp hos flere Oslo-skoler, men hun var svært nøye med hvilket arbeidssted hun valgte. 

– Det var viktig for meg å finne en skole som delte samme elvsyn som meg, og som er opptatt av det relasjonelle ansvaret. Det fant jeg her på Ellingsrudåsen. Det er en utrolig fin skole og jeg opplever å ha veldig støttende kolleger og ledelse. 

– Strekker ikke til 

– Hva gruet du deg mest til før du startet i jobben? 

– Stresset og den dårlige samvittigheten. Jeg har grua meg til å føle meg utilstrekkelig. Den følelsen tror jeg alle lærer føler på nesten hver dag. Det er alltid noe mer du kunne ha gjort, alltid en elev du følte du ikke klarte å hjelpe eller en som ikke fikk nok tid med deg den dagen. Det er vanskelig å føle at man ikke strekker til. Man vil så gjerne skape fine dager, sier Omberg. 

– Det er jo alltid en påkjenning å starte i ny jobb. Men jeg har begynt i nye jobber før også, og dette er tre ganger så intenst. Jeg har ansvaret for 25 barn. Det er en stor forskjell. 

Årets Arbeidslivsbarometer, som ble publisert tidligere i august viser nettopp at ansatte i barnehage og skole opplever mest stress på jobb. Omberg tror likevel det er vanskelig for disse yrkesgruppene å nå gjennom lydmuren overfor politikere og myndigheter. 

– De største belastningene ved å være lærer er ikke dokumenterbare. Den emosjonelle delen av yrket er underkjent, slik det ofte er med emosjonelt og relasjonelt arbeid. At jeg også er EQ-terapeut og har videreutdanning i psykisk helse, gjør kanskje at jeg blir ekstra provosert over den instrumentelle måten politisk ledelse styrer læreres arbeidshverdag på - dette er ikke et yrke som kan deles inn i adskilte oppgaver til spesifikke tider. Det relasjonelle og emosjonelle er grobunnen for absolutt all læring, og om en elev gråter kl. 10:45, så tar man jo ikke pause akkurat da, selv om det står på planen. Men man får ikke nye sjanser til en pust i bakken den dagen.