Foto: Sonja Holterman
Dansk lovforslag: Vil straffe familier økonomisk hvis barna har for høyt udokumentert skolefravær
Dette til tross for at evalueringen viser at straffen rammer skjevt.
I 2018 inngikk den daværende danske regjeringen (Konservative, Venstre og Liberal Alliance) en avtale med partiene Socialdemokratiet og Dansk Folkeparti om å innføre obligatoriske språkprøver på skoler som ligger i såkalte utsatte boligområder.
I tillegg ville de styrke foreldreansvaret ved å innføre en mulighet for at familier der barna har for høyt skolefravær, kunne miste barnetrygden.
Det danske undervisningsdepartementet hadde nemlig regnet ut at om lag 15 300 barn hadde mer enn 15 prosent ulovlig fravær fra skolen, tilfeller der foreldrene ikke hadde varslet om sykdom eller søkt om fri.
Skoleåret 2022/2023 ble den økonomiske straffen brukt 624 ganger.
Men evalueringen av tiltaket, som kom våren 2023, konkluderte med at tiltaket rammer sosialt skjevt. I rapporten konkluderer forskerne også med at håndhevingen av tiltaket er forbundet med store administrative byrder, og at kommunene har brukt straffen svært ulikt.
Likevel ønsker nå dagens flertallsregjering, bestående av Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne, å gjøre tiltakene permanente. Det skriver folkeskolen.dk.
Bekymret
Men selv ikke undervisningsministeren selv, Mattias Tesfaye, som har sendt ut lovforslaget, synes å støtte det.
Hans parti, Socialdemokratiet, har nemlig endret holdning. I en høring i mai i fjor uttalte Tesfaye at han frykter at familiene som mister barnetrygden sin, er så ressurssvake både økonomisk og sosialt, at de ikke makter å få barna sine på skolen, uavhengig av de økonomiske konsekvensene for dem.
Både Socialistisk Folkeparti og partiet Radikale, deler den bekymringen. De ber Tesfaye dra i nødbremsen. Lovforslaget møter også motstand fra det danske skolelederforbundet.
Ikke ønsket effekt
Ifølge fjorårets evaluering har heller ikke de obligatoriske språkprøvene hatt den effekten man ønsket.
Prøvene har vært gjennomført ved skoler i vanskeligstilte områder og avgjør om barna dropper ut av førsteklasse, eller barnehageklassen som det heter på dansk, på grunn av dårlig språk, eller om de går videre.
Men ifølge evalueringen har ikke språkprøvene hatt noen gunstig effekt verken på elevenes språkutvikling eller trivsel. Årsaken er ifølge forskerne metodiske problemer med gjennomføringen av testene, og at det kan gå utover et barns ve og vel å dumpe og ikke få fortsette med klassekameratene.
