Bare 6 av 10 grunnskoler har beredskapsøvelser

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet og GSI (Grunnskolens informasjonssystem) viser at 95 prosent av norske grunnskoler har en beredskapsplan for å dekke alvorlige skolehendelser. 

86 prosent av skolene har dessuten en plan som også dekker alvorlige hendelser, som skoleangrep, terrorhandlinger og annen kriminalitet. 

Men bare 6 av 10 skoler har beredskapsøvelser, der man øver på hva man skal gjøre dersom alvorlige situasjoner inntreffer. 

Det er stikk i strid med myndighetenes råd. De anbefaler alle skoler å øve, også på skoleangrep. 

Politiets sikkerhetstjenesten frykter at slike angrep også kan skje i Norge. I deres trusselvurdering for 2023 står det at det: "de siste årene har det vært enkelte høyreekstreme angrepsplaner i Europa rettet mot ungdomsskoler og videregående skoler. Siden hverdagen til unge voksne og mindreårige i stor grad kretser rundt skolen, kan skolen være et enkelt tilgjengelig mål for unge høyreekstremisters angrepsplanlegging."

Men, advarer forsker, beredskapsøvelser for skoleangrep skal ikke nødvendigvis gjennomføres med elevene. 

Les også:  PST vil ha tips fra lærere som mistenker at elever vil begå skoleangrep

Engstelse og frykt

– Beredskapsøvelser på skoleskyting kan skape unødvendig engstelse og frykt hos unge mennesker, sier forsker Martin Sjøen. 

Sjøen jobber ved lærerutdanninga på NTNU i Trondheim og Oslo, og han har skrevet doktorgrad om beredskap på skoler. 

Utdanningsdirektoratets retningslinjer for hvordan skoler og barnehager kan forebygge og håndtere  alvorlige hendelser inneholder fire punkter:  

*Analysere trusselsituasjonen

*Lage planer for hvordan man kan forhindre alvorlige hendelser som blant annet skoleangrep

*Lage beredskapsplaner for hva man skal gjøre dersom det skjer 

*Beredskapsøvelser. Øvelser kan enten være funksjonsøvelser, spilløvelser eller fullskalaøvelser. 

Øver med elever

Flere skoler, blant annet Romsdal videregående i Molde, øver bare med ansatte på hva de skal gjøre dersom det skjer et skoleangrep, mens andre har med elevene. 

– Jeg intervjuet ansatte ved skoler som drev med beredskap mot skoleskyting helt ned på barnetrinnet, og det er jeg veldig kritisk til, sier Sjøen.

– Beredskap er avhengig av at kompetansen og ferdigheten som skal ligge til grunn, blir øvd på. Det er viktig at skolene har beredskap, men jeg mener den bør orienteres mot skoleansatte. 

Han frykter at fokuset på øvelser og sikkerhet skal bli som i USA. 

– I forskningslitteraturen ser man at for mye fokus på sikkerhetsmekanismer i skolen ikke nødvendigvis skaper en tryggere hverdag. Ofte er det paradoksalt nok slik at når du får metalldetektorer, væpna vakter, skuddsikre dører og innøvde rutiner for hvor du skal løpe når det er skoleskyting, så er det med å fremme en grunnleggende utrygghet, sier Sjøen. 

Ved denne skolen varsler et nytt system umiddelbart ved et skoleangrep

– Lærerne må snakke med elevene om skoleangrep

PODKAST

Skoleangrep - den nye terroren