Samisk språkuke: Hvordan ser det politiske landskapet ut?

Denne uken, uke 43, er det samisk språkuke, som er en satsning fra Sametinget. Den handler om å vise frem og løfte opp de samiske språkene, et viktig tiltak for å løfte samisk språk og kultur. I den forbindelse har vi noen tanker og ambisjoner rundt Norges ansvar for urfolk og nasjonale minoriteter: «Vi har en drøm, om at vi en dag vil være en nasjon hvor det er prestisje blant de politiske partiene å være gode på bøtende tiltak for fornorskningsprosessen som har foregått i Norge.» (Inspirert av Martin Luther King jr). Fornorskningsprosessen førte blant annet med seg at barn ble tatt fra sine foreldre, sterilisering, rasisme og diskriminering, tap av språk og kultur.

I juni 2023 avga Sannhets- og forsoningskommisjonen rapporten «Sannhet og forsoning – grunnlaget for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner» til Stortingets presidentskap. Kommisjonen fant at fornorskingspolitikken fikk alvorlige konsekvenser for samer, kvener og skogfinner.

Nedvurderingen av samisk, kvensk og skogfinsk språk og kultur førte til språk- og kulturtap og også kunnskapsløshet om gruppene i befolkningen. Rapporten konkluderte med en rekke tiltak, blant annet kunnskapsheving, styrking av samiske språk og kvensk, samt språkkompetanse, styrkning av kultur og kulturkompetanse. Videre stadfester rapporten at offentlige institusjoner i alle samfunnssektorer på alle forvaltningsnivåer bør bidra til forsoning i lys av rapporten. Dette burde være viktig for hele det norske samfunnet å ta tak i og bidra til.

Vi tenkte derfor i lys av at det er samisk språkuke å se på hva de politiske partiene går til valg på. Siden vi er opptatt av oppvekst og utdanning, og at kunnskapsheving fremstilles som særs viktig, var vi spesielt nysgjerrige på hvordan disse temaene knyttes til barnehage, skole og høyere utdanning. Så da begynte vi å lete etter hvordan perspektivene til urfolk og nasjonale minoriteter ivaretas i de ulike politiske partiene i relasjon til barnehage, skole og høyere utdanning?

Først og fremst merker vi oss at FrP og Venstre ikke har inkludert disse perspektivene i sine programmer.

• Senterpartiet og Høyre fremhever at skal kunne ta vare på og utvikle sine språk, sin kultur og sitt nærings- og samfunnsliv. Videre beskrives det hvordan dette skal gjøres, for eksempel ved kunnskapsheving om alle gruppene.
• Arbeiderpartiet vektlegger det samme, men bruker også litt plass på å snakke om rasisme i forhold til disse gruppene og at dette må jobbes for å reduseres.
• MDG vektlegger også arbeid mot rasisme. I tillegg styrking av Sametingets juridiske posisjon med forslagsrett til Stortinget, sette i gang en uavhengig granskning av Fosen-saken og ivareta og øke rettigheter til urfolk og nasjonale minoriteter.
• SV vektlegger også økte rettigheter for og kunnskapsheving om urfolk og nasjonale minoriteter, men fremhever i tillegg at fornorskningspolitikken var altomfattende og langvarig og derfor må også politikken for å reparere skadene etter fornorskningen være langvarig og altomfattende.
• Rødt er i tråd med dette, men utvider med konkrete tiltak skal styrke samiske rettigheter til ivaretakelse og rettigheter til naturresurser, skole og helsetilbud tilpasset samisk språk og helsetilbud. Videre løfter Rødt et viktig perspektiv, mener vi, at det må sikres tilstrekkelig statlig finansiering til revitalisering av kvensk språk og kultur, til kvensk utdanning og opplæring, og kvensk mediemangfold.

Det vi ser, er at det varierer hvor mye urfolks perspektiver og nasjonale minoriteter ivaretas i de politiske programmene, en kunnskapsheving nevnes av de fleste partiene.

Det er i barnehage og skole at barn og elever får kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter. Det vil si at lærere (inkludert barnehagelærere) må ha kunnskap, det igjen gjør at lærerutdanningene må undervise om temaene. Noe som igjen fører til at det som jobber i høyere utdanning må ha kunnskap. Dette gjelder også andre deler av høyre utdanning som helse og medisin. Med andre ord, her må hele det offentlige Norge stilles krav til og følges opp, de må forpliktes til å ta del i forsoningsprosessen og tiltak som bøter på fornorskningsprosessen. Det vil si at noen må stille krav til at dette gjøres.

Det er majoritetssamfunnet som skal bære byrden av forsoning og tiltak. For at vi skal komme videre i denne prosessen må også tiltakene følges opp med finansiering. Vi håper derfor at alle politikere benytter anledningen som samisk språkuke gir til å lære mer om samisk språk og kultur og til å se på hvordan vi i felleskap kan løfte urfolksperspektiver på sine politiske agendaer (med overføringsverdi til nasjonale minoriteter) og hvordan tiltakene skal prioriteres fremover.