Bruker 20 millioner på heldagstilbud ved alle barneskoler i Haugesund
Høsten 2021 startet Haugesund kommune ut et pilotprosjekt med heldagsskole. Nå bevilger bystyret 20 millioner til et tilsvarende tilbud for alle elever i 1.- 4. klasse. Dårlig bruk av penger, mener opposisjonen.
– Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer sosialt utjevnende enn et heldagstilbud i skolen, sier Kjell Inge Bråtveit.
Arbeiderpartipolitikeren i Haugesund er leder i oppvekstutvalget og sitter i bystyret. Før jul vedtok de nytt budsjett for 2023 til 2026. Der er det satt av 20 millioner kroner til det som kalles praktisk og variert heldagstilbud for elever i 1.-4.klasse i hele kommunen.
– Barna skal få utfolde seg i ulike aktiviteter, det blir mye samvær og samarbeid, som skaper trivsel og trygghet. Med dette tilbudet tar vi ansvar for å gi alle barn like muligheter til å delta. Og slik jeg ser det er dette også i tråd med de overordnede målene i læreplanen om livsmestring og folkehelse. Vi treffer akkurat der vi skal, sier Bråtveit, som selv er rektor av yrke.
Ingen forskning ennå
Høsten 2021 gikk startskuddet for et pilotprosjekt med heldagsskole ved Austrheim skole i Haugesund. Hva heldagstilbudet som skal rulles ut til høsten, konkret skal bestå i, er ikke avgjort ennå. Men det er heldagsskoleprosjektet som danner bakgrunnen for tilbudet.
Der har malen vært felles skolelunsj, tom timer med ekstra undervisning hver uke, leksefri og et utvalg av fysiske og kulturelle aktiviteter, før skoleslutt klokka kvart over tre. Etter det har barna hatt et ordinært tilbud i skolefritidsordningen.
Enn så lenge foreligger det imidlertid ingen evaluering av prosjektet ved Austrheim. Men ifølge Bråtveit skrives det på forskningsrapporten i disse dager.
– Den rapporten vil få mye å si for hvordan heldagstilbudet skal utformes, sier han.
Lunsj på skolen
Tilbudet skal også ses i sammenheng med nasjonal satsing på gratis
kjernetid i SFO, ny rammeplan for SFO, samt resultater fra levekårsundersøkelsen i kommunen.
Bråtveit skryter av tilbudet som har vært gitt ved Austrheim skole og trekker frem mattilbudet. Kantinen på skolen ble rustet opp til å kunne produsere og servere fullverdig lunsj til 220 elever hver dag. Skolen fikk også kokk i full stilling.
– Elever forteller at de er blitt så glad i den felleslunsjen, at det er fint å kunne samles for å spise på den måten. Kokken er et funn og maten er sunn i tillegg. Målet er at dette definitivt blir en del av heldagstilbudet også, sier han.
Bråtveits politiske motstandere er imidlertid langt ifra like begeistret.
– I utgangspunktet er det helt greit å både servere mat og ha et heldagstilbud i skolen, men jeg mener det er ugreit at lærerne ikke er hørt i denne saken. I våre møter med Utdanningsforbundet har de aldri nevnt at det er dette som skal til for at Haugesund-skolen blir bedre, sier Egil Sundve i Haugesund Høyre.
– Bør lytte til lærerne
Etter budsjettvedtaket var et faktum tok han til motmæle i et leserinnlegg i Haugesunds Avis.
«Det er meget viktig, etter min mening, å påpeke at pilotprosjektet ikke er evaluert på noen som helst måte. Lærerstemmene er bl.a. ikke kommet frem til politikerne. Så her ligger foreslåtte budsjettmidler og konklusjonene i forkant», het det i innlegget.
– Tenk om vi heller kunne brukt disse millionene på å styrke lærertettheten og styrket tidlig innsats. Da hadde vi fått mye mer igjen for pengene. Vi møter med lærerne i Haugesund-skolen jevnlig. Jeg har aldri hørt tillitsvalgte si at en heldagsskole vil bi bedre læring eller bedre resultater, utdyper Sundve.
– Men er det målet da?
– Nei, jeg ser at posisjonen peker på sosial utjevning. Og det er et nobelt mål som sådan. Men vi bør heller bruke pengene på det vi får best utbytte av.
Stusser over tiltaket
Leder i Utdanningsforbundet Haugesund, Signe Norbotten, skriver til Utdanningsnytt at de synes det er flott at politikerne i kommunen har høye ambisjoner på elevenes vegne. Hun sier at de har tillit til at kommuneadministrasjonen gjør et grundig evalueringsarbeid av prosjektet på Austrheim skole, der også lærerne får sagt sitt. De håper også fagorganisasjonene blir invitert med i prosessen med heldagstilbudet så tidlig som mulig.
Men hun vedgår at heldagstilbud ikke er noe de har etterspurt.
– Ingen av våre medlemmer har kontaktet oss og sagt at de ønsker seg et heldagstilbud for 1.-4. trinn. De har sagt at vi har behov for mer sosiallærerrssurs på barnetrinnet. Det er behov for mindre gruppestørrelser i praktisk-estetiske fag (helt opp til 10. trinn). Det er behov for miljøterapeuter som for eksempel kan følge opp elever med psykososiale utfordringer. Behovene er mange, og pengene strekker ikke til. Da er det lett å stusse over at 20 millioner går til et tiltak ingen av våre medlemmer har spurt etter, skriver Norbotten.
Leverkårsutfordringer
Haugesund-skolen oppfyller per i dag lærernormen.
I levekårsundersøkelsen som ble gjennomført i 2021 er imidlertid konklusjonen at sentrumssonene generelt scorer meget lavt på flere av indikatorene som utdanning, inntekt, arbeidsledighet og behov for ulike støtteordninger. «Det viser også at behovet for ulike kommunale tiltak er størst i disse sonene og at kommunen ikke har klart å forbedre situasjonen i sentrum tilstrekkelig», heter det i oppsummeringen av undersøkelsen.
Men et heldagstilbudet er ikke svaret på disse utfordringene, mener Sundve.
– Da må vi heller endre finansieringsmodellen, slik at vi kan prioritere skoler med større sosioøkonomiske utfordringer. Dette burde heller posisjonen ta tak i, sier han.
Sundve skulle heller sett at millionene ble brukt på tiltak som kunne gitt læringsresultater.
– Over tid har vi hatt en lavere score på lesing enn snittet for Rogaland og landsgjennomsnittet, sier han og peker på at 20 millioner dessuten er langt ifra nok for å kunne gi alle småskole-elevene i kommunen et tilbud tilsvarende det Austrheim-elevene har hatt siste skoleår.
Det viser også opposisjonens egne utregninger. Det ville kostet om lag 57 millioner, vedkjenner Arbeiderpartiets Kjell Inge Bråtveit.
– Men de 20 millionene dekker godt det vi går for i denne omgang, sier han.
Men innrømmer at han helst skulle sett at regjeringen bidro for å kunne finansiere slike heldags-prosjekter.
– Jeg husker hvordan Jens Stoltenberg snakket så varmt om heldagsskolen noen år tilbake. Jeg skulle ønske mitt eget moderparti ikke hadde lagt bort den saken, men innså verdien av det prosjektet, sier Bråtveit.